6 hours ago
6
Kortversjonen
- Harvard-universitetet nekter å bøye seg for Trumps krav om å legge ned likestillingstiltak og overvåke studenter og ansatte, mener VGs kommentator.
- Harvard risikerer å miste store pengesummer, men får støtte fra Obama.
- Kampen står om akademisk frihet og ytringsfrihet.
Fredag forrige uke fikk det rikeste amerikanske prestisjeuniversitetet Harvard et brev med en rekke krav fra Trump-administrasjonen:
Legg ned likestillings- og inkluderingstiltak. Kartlegg alle utenlandske studenter for deres meninger. Informer immigrasjonsmyndigheter om de som har «antiamerikanske» synspunkter.
Videre ble det krevd at myndighetene må gjennomgå alle nye ansettelser og inntak av studenter ved universitetet. Det samme skal skje med studier blant annet innen folkehelse og Midtøsten-studier.
Det ble også krevd at Harvard regelmessig skal sørge for ekstern gjennomgang av fakultetenes, de ansattes og studentenes synspunkter og ideologi. Og redusere makten til de som etter Trumps syn har avvikende meninger.
Det er flere krav. De kommer i kjølvannet av de store palestinademonstrasjonene ved amerikanske universiteter.
Påskuddet er at dette skal være tiltak mot antisemittisme.
GIR SEG IKKE: Rektor ved Harvard-universitet har erklært krig mot Trump-administrasjonen. Han har flere hundre professorer ved universitetet i ryggen. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: MARK STOCKWELL / EPA / NTBMandag denne uken kom svaret fra rektor Alan M. Garber:
«Ingen regjering – uavhengig av hvilket parti som har makten – bør diktere hva private universiteter kan undervise i, hvem de gir studieplass eller ansetter, og hvilke fagområder og forskningsretninger de kan følge».
I svarbrevet direkte til Trump-administrasjonen skriver han:
«The University will not surrender».
«Universitetet vil ikke gi opp sin uavhengighet eller frasi seg sine konstitusjonelle rettigheter. Hverken Harvard eller noe annet privat universitet kan tillate at det blir overtatt av føderale myndigheter».
Slik ser motstand ut.
En av de få mektig amerikanske institusjonene som ikke gjør knefall for Trump.
Kampviljen kan få ballen til å rulle. Det gikk ikke mange timene før tidligere Harvard-student Barack Obama endelig meldte seg på.
«Harvard har satt et eksempel for andre utdanningsinstitusjoner», skrev han på Twitter.
Harvard has set an example for other higher-ed institutions – rejecting an unlawful and ham-handed attempt to stifle academic freedom, while taking concrete steps to make sure all students at Harvard can benefit from an environment of intellectual inquiry, rigorous debate and
“No government—regardless of which party is in power—should dictate what private universities can teach, whom they can admit and hire, and which areas of study and inquiry they can pursue.” - President Alan Garber hrvd.me/GarberRespond3…
Men motstanden har en svært høy pris.
Trump-regimet reagerte umiddelbart på svaret fra rektoren. 20,3 milliarder kroner i offentlige tilskudd er stanset. Ytterligere milliarder kan forsvinne.
Amerikanske myndigheter har strupetak, selv på privatdrevne eliteuniversiteter. Deler av deres årlige inntekt kommer fra offentlige tilskudd.
For Harvard betyr det at 11 prosent av inntektene forsvinner. For eliteuniversiteter som Columbia er det snakk om hele 20 prosent av inntektene. Columbia har bøyd seg for Trump og møtt hans krav. Som så mange andre institusjoner.
Harvard er rikere, det gjør institusjonen mektigere, derfor går de nå i krig med en mann få om noen vil krige med.
Men det handler ikke bare om penger; dette handler også om prinsipper.
12. april gikk over 600 Harvard-professorer sammen i et søksmål mot Trump-administrasjonen. De saksøker myndighetene for å bruke offentlige tilskudd som pressmiddel for å undergrave akademisk frihet og ytringsfrihet på Universitetet.
PROTESTER: Både ansatte og studenter demonstrere mot de antidemokratiske kravene Trump-administrasjonen har stilt overfor Harvard. Foto: Nicholas Pfosi / Reuters / NTBKampen om det amerikanske demokratiet står på mange måter i eliteuniversitetene.
Det er her Trump har gått hardt til verks og arrestert og deportert internasjonale studenter som ikke har gjort annet enn å bruke sin rett til fri tanke og frie ytringer.
«Det er ikke mulig å ha en fri utveksling av ideer under disse omstendighetene. Og uten fri utveksling av ideer, mister universitetet sin hensikt», skriver professorene i en kronikk.
For universitetene og utdanningsfeltet som sådan er trusselen eksistensiell.
De ansatte kaller utpressingen for «pistol mot hodet» for et universitet.
Men nekter altså å bøye seg.
Det er sårt tiltrengt og sterkt beundringsverdig.
PRESIDENTENES UNIVERSITET: Barack Obama, John F. Kennedy, Theordor Roosvelt er blant de amerikanske presidentene som har fått sin utdannelse ved Harvard. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTBMen hvorfor går Trump etter prestisjeuniversitetene? For de står for alt han misliker.
Harvard har vært selve symbolet på den amerikanske eliten, særlige den intellektuelle eliten.
Trump og hans tilhengere er anti-elite, til tross for at presidenten selv er en del av den økonomiske eliten i landet.
Universitetene har vært beskyldt for å være et arnested for såkalt «woke» ideologi. Altså inkludering og anstendighet.
Å undergrave universitetene er både politisk teater, ledd i kulturkrigen, og et forsøk på å kneble kritisk tenkning og motstand.
Trump håper å presse Harvard helt til høyesterett og der skape presedens for mer konservativ akademia.
De konservative har lykkes med tilsvarende forsøk tidligere. Både når det gjelder abortrettighetene og inkluderingstiltak for opptak av studenter med minoritetsbakgrunn ved universiteter.
At Harvard nå går i ringen med Trump har en enorm symbolverdi. Det kan være et viktig vendepunkt i kampen for det amerikanske demokratiet.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)