Harald Eia: – Har nok tenkt at man skal ta seg sammen

7 hours ago 4

Harald Eia følger seks nordmenn med langvarige smerter i VGTV-serien «Harald og sytepavene».
Møtene knuser egne fordommer; han blir rørt og ser håp.
Etter åtte PRT-behandlinger ved Ullevål blir alle betydelig bedre, og Foreningen for kroniske smertepasienter håper på økt forståelse.

I en ny VGTV-serie følger Harald Eia seks nordmenn som har levd med smerter over lang tid. Serien har fått navnet «Harald og sytepavene». Etter å ha møtt og fått et innblikk i hverdagen til disse menneskene, forsto han at mange nordmenn lever liv langt fra hans virkelighet.

Han som sjelden er syk, og nesten aldri er hos legen.

– Men Thomas Seltzer lager jo et program om fattigdom, og han er jo rik, så det går det.

Det hele starter med en ME-debatt. Kritikken hagler. Harald Eia blir kritisert for å antyde at symptomene på sykdommen stammer fra negative tankemønstre. Men gjennom dette finner han veien inn i noe han beskriver som det mest utrolige han har sett.

Eia kommer inn i et fagmiljø hvor han møter Silje Endresen Reme på en fest. Hun er psykologprofessor, og forteller om mennesker som sliter med langvarige smerter. At det er mange av dem, og at hun vet om noe som kan hjelpe.

– At det er så mange, er drøyt. Det er jo helt vilt. Jeg hører jo folk går rundt og murrer, men de fleste klager jo ikke så mye. Kanskje særlig ikke til meg. For de skjønner vel at hos han der er det ikke så mye empati å hente.

Nulltoleranse for klaging

Født sånn, eller blitt sånn er usikkert, men Harald Eia har liten toleranse for klaging. Når han leser om mennesker som har blitt en kasteball i helsevesenet sukker han. Akker kollegaer seg over at sjefene har gitt dem for lite tid til å lage en sketsj, orker han ikke høre på.

– Jeg har nok tenkt at man skal ta seg sammen veldig fort, og vært litt uinteressert.

Men likevel var han interessert i smertepasientene.

Hvorfor hadde så mange i Norge det så vondt?

Langvarig smerte

Omtrent hver tredje voksne nordmann oppgir å ha langvarig smerte, ifølge FHI.
Langvarig smerte er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer.
Flere av dem som lider av lang langvarige smerter, har ikke kjente sykdommer som kan forklare smertene.

Må se det før man tror det

Og da psykolog Reme forteller ham om en ny type smertebehandling som kan gjøre mennesker med langvarige smerter helt friske – tenner han på alle plugger.

– Jeg husker at jeg tenkte «what?!». To tredjedeler blir smertefrie.

Men dette må man se, tenker han.

– Du kan forklare det hundre ganger, si at hos flere med langvarige smerter finner man ikke årsaken til smertene, hjernen kan reprogrammeres og alt der, men du må se det for å tro det. Så var jeg nysgjerrig også.

Eia allierer seg med regissør Aksel Storstein for å lage en dokumentar om smertepasientene som ingen har klart å hjelpe.

Dokumentaren «Harald og sytepavene» følger et nytt behandlingsopplegg ved Avdelingen for smertebehandling på Ullevål sykehus.

Psykologspesialist Silje Endresen Reme og lege Andreas Pahle tar imot syv pasienter som er svært plaget med langvarige smerter, og som har én ting til felles: Ingen finner ut hva som er galt med dem. Smertene er reelle, men hvor kommer de egentlig fra?

Dokumentaren følger seks av pasientene gjennom åtte behandlinger med Pain Reprocessing Therapy (PRT) fra start til slutt.

PRT

Pain Reprocessing Therapy (PRT) er en type smertebehandling.
Behandlingen retter seg mot pasienter med langvarige smerter, der man ikke finner kjente sykdommer som kan forklare smertene.
Pasientene skal lære smerten deres er ekte og fysiologisk, at kroppene deres er friske, men at smerten skyldes en falsk alarm som kommer fra hjernen.
Videre behandling går ut på å trygge pasienten om at smerten ikke er truende. Det gjøres blant annet gjennom eksponeringsteknikker og guidet mindfulness.

Måtte klippe bort gråt

Eia var spent da han skulle møte de seks pasientene, men han tenkte ikke at de var sytete, slik som tittelen «Harald og sytepavene» spiller på.

– Jeg trodde de var fastlåst i et tankemønster om hva som var galt med dem. Så lurte jeg på om de skulle tenke at jeg mistrodde dem.

Det går ikke lenger enn et halvt minutt inn i det første møtet i TV-serien, så kjenner Eia gråten i halsen.

– Jeg tenkte at fy fader, du er i kamp mot den sykdommen her. Stakkars dem, det er jævlig urettferdig. De har ikke gjort noe galt, og så er de så syke. Det er ikke tvil i min sjel om at dette er plagede mennesker.

Sånn var alle disse møtene, forteller Eia.

– Jeg er ikke så sympatisk, men fy fader, altså. Jeg fikk så mye kjærlighet til dem.

Komikeren tar hendene til ansiktet. Stemmen brister litt.

– Dette er heldigvis klippet litt bort.

– De har klippet bort gråten din?

– Ja, vi tok bort det. Jeg har sagt at jeg ikke kan begynne å gråte hver jævla gang jeg møter de folka, liksom. Litt verdighet må vi ha.

Har du fordommer mot folk med langvarige smerter?aJabNeicUsikker

– Hjerteskjærende

For denne gangen spiller ikke Harald Eia hovedrollen. Men selv som ubekymret komiker uten helseplager, så han seg selv i pasientene.

– De krummer nakken, og vil det beste. De klager ikke i det hele tatt, null! De har vært gjennom så mye. Jeg har også vært gjennom en del, men ikke sånn.

Flere av pasientene har slitt med smerter store deler av livet, noen så lenge de kan huske.

– De tenker at de skal ha det vondt resten av livet. Det er hjerteskjærende. Jeg tenker jo alltid at når jeg opplever fæle ting at det går over, og det gjør det jo, det går alltid over.

Eia og de seks deltagerne var skeptiske til om dette kom til å fungere. Studien behandlerne baserer seg på handler om folk med ryggsmerter. Blant nordmennene i serien er det alt fra magesmerter, til hodepine og hender som låser seg.

– Disse er utredet, og henvist av fastlege. Det betyr at de er skikkelig syke.

Det tar likevel ikke lang tid før programlederen må holde igjen begeistringen. Etter noen behandlinger begynner beskjedene å komme. Pasientene merker bedring.

– Er det mulig liksom?! Jeg må gjemme hvor begeistret jeg er, for jeg har lyst til å klemme dem. Men du skal ikke mase for mye om hvordan de har det, for da kan symptomene bli verre. Jeg har lyst til å rope det ut, så det er derfor jeg ikke er lege, da.

Etter åtte behandlinger snur alt. Samtlige opplever å bli betydelig friskere.

– Det er det mest utrolige jeg har sett, jeg har ikke sett på maken.

Eia hever hendene over hodet når han snakker om behandlingen.

– Vitenskap er faen meg bra! Det funker, yes! Nærmest roper han.

Håp

Sosiologen vil ikke påberope seg at motivasjonen for prosjektet var å hjelpe folk.

– Noen ganger er det man gjør meningsfullt. I dette tilfellet føles det kult fordi det kan hjelpe så mange, håper jeg. Jeg tar meg selv i å bli litt sånn ... stolt over det.

Forståelsen er også større. For at det ligger mer bak smertene.

– Kroppen husker fæle ting, det kan ødelegge deg. Jeg er ikke lenger så opptatt av at alle skal hoppe rundt og jobbe hundre prosent og sånt, men at de skal få det bedre.

– Så «ta seg sammen» har fått et lite skudd for baugen?

– Ja, den har fått en liten knekk. Men det viktigste er at det finnes håp. Alle de som sitter rundt omkring i stua si og kreker seg ut: Det finnes håp.

– Mange med langvarige smerter føler på fordommer, sier Rune-Armand Strømberg, medlem i Foreningen for kroniske smertepasienter. Strømberg synes at det er bra at det settes fokus på denne gruppen.

– Du har jo en usynlig sykdom. De fleste av oss kan gå rundt og smile. Man ser ikke plagene, og at når du kommer hjem også setter deg i godstolen, så er helvete løs.

Strømberg opplever at holdningene rundt pasienter med langvarige smerter har endret seg voldsomt i helsevesenet de siste årene. Han håper de samme endringene kan komme hos folk flest.

– Det er litt mer forståelse for det. Det er faktisk ikke en gjeng med sytepaver.

Read Entire Article