Har studiekamerater som ikke tør å reise hjem i ferien

BERKELEY (E24): Gjennom et syltrangt nåløye, kom han inn på et av USAs eliteuniversiteter. Det brakte Marcus Romundset (20) fra Bodø til sentrum av den amerikanske kulturkrigen.

– Jeg hadde nok ganske mye flaks, sier Marcus Romundset.

Oddsen mot ham var nesten latterlig dårlig: Bare to prosent av internasjonale søkere kommer inn på studiet i datavitenskap ved det prestisjetunge universitetet Berkeley, like øst for San Francisco.

Men i dag sitter 20-åringen som annetårsstudent i hjertet av byen som var sentral i den radikale studentbevegelsen på 1960-tallet.

Dermed har han også fått et førstehåndsinnblikk i kulturkrigen som nå herjer amerikansk akademia.

PRESTISJEFYLT: Historiske Berkeley er både anerkjent, men også et av USAs mer liberale universiteter. Foto: Jason Henry / E24

Etter at Donald Trump gjeninntok Det hvite hus, har hans administrasjon tatt opp kampen mot liberale akademiske institusjoner, med fokus på å begrense innflytelsen fra det presidenten omtaler som den radikale venstresiden.

Amerikanske universiteter er dermed blitt sentrum for den amerikanske kulturkrigen. Mot eliten. Mot «woke».

Under angrep

Trump-administrasjonen har blant annet stanset milliardstøtte til Columbia og University of Pennsylvania. Han har varslet flere arrestasjoner etter pågripelsen av en Palestina-aktivist ved Columbia og har også advart at han vil stanse all støtte til universiteter som tillater det han kaller «ulovlige demonstrasjoner» – uten å utdype hva han mener med dette.

Berkeley er blant 60 læresteder som etterforskes for diskriminering mot jøder etter antiisraelske protester, og presidenten har også truet med å holde tilbake finansiering til universiteter på grunn av programmer som fremmer mangfold, likestilling og inkludering.

University of California, som Berkeley er en del av, har innført ansettelsesstopp og varslet omfattende kostnadskutt. Denne uken demonstrerte flere hundre Berkeley-studenter mot de føderale myndighetene og deres trusler mot akademia.

– Trump er åpenbart ikke en fan av de liberale holdningene universitetet er kjent for, sier norske Marcus Romundset.

Han beskriver en stor usikkerhet blant sine internasjonale medstudenter, spesielt knyttet til regelverket for immigrasjon og visum.

– Som norsk statsborger, er jeg heldigvis ikke veldig engstelig for dette selv, men jeg har snakket mye med elever fra Kina, Russland og Midtøsten som ikke tør å forlate USA fordi de er usikre på om de kan komme tilbake igjen, sier den norske studenten.

I en e-post til sine internasjonale studenter advarer også Berkeley International Office mot utenlandsreiser i tiden fremover.

«Reiseforbud kan være nært forestående», skriver de i e-posten, hvor de understreker at de ikke anbefaler noen internasjonale reiser, hverken for private eller profesjonelle formål.

INTERNASJONALT: Marcus Romundset har venner fra mange land. Her sammen med romkamerat Andra Harun fra Indonesia. Foto: Jason Henry / E24

Fra Bodø til California

For Marcus Romundset begynte veien til Berkeley langt unna California – nærmere bestemt i Nord-Norge. Som sønn av en forsvarsansatt, flyttet han mye rundt med familien i oppveksten: fra Stavanger til Madrid og Bodø.

Senere bodde han fire år på Sicilia, hvor han gikk på amerikansk videregående.

– Jeg tror det var nettopp denne unike bakgrunnen som hjalp meg med å skille meg ut i søknadsprosessen, sier han.

– Fra Berkeleys perspektiv er nok Nord-Norge ganske eksotisk.

Til tross for utmerkede resultater på skolen, med et snitt på rundt 6.4, understreker den norske studenten at akademiske prestasjoner alene ikke er nok til å komme inn på det anerkjente universitetet.

– Alle som søker har toppkarakterer, sier 20-åringen.

STORE KONTRASTER: Forskjellene mellom fattig og rik var noe av det første Marcus Romundset la merke til da han flyttet til USA. Foto: Jason Henry / E24

Da han flyttet over Atlanteren, ankom han først Los Angeles, som ble hans første møte med USA. Det fremsto ikke som noe glansbilde. Han la særlig merke til «monsterbilene» på motorveiene og uteliggerne i gatene.

– Vi dro til Hollywood Walk of Fame, og det første som slo meg, var at det stinket piss, sier Romundset.

– I Norge ser du veldig lite forskjeller. De fleste lever omtrent samme type liv, og du ser ikke de store kontrastene mellom fattig og rik. Men i USA har du milliardærer som bor side om side med hjemløse, sier han.

– Og det mest sjokkerende er kanskje at dette er akseptert. Det er bare sånn det er her.

En annen kulturforskjell mellom Norge og USA, er arbeidsintensiteten, mener han.

– Det er helt sinnssykt hvor mye de jobber, sier 20-åringen.

INTENST PRESS: Studentene ved Berkeley jobber hardt, både med studiene og i ulike «klubber». Foto: Jason Henry / E24

Han beskriver en studiekultur hvor tolvtimersdager er normen. Arbeidsuker på 70 timer er ikke uvanlig.

– Skolen forbereder deg på arbeidslivet. Det er utrolig stressende, med et enormt kjør fra både lærere og medstudenter. Og sånn fortsetter det inn i arbeidslivet.

Han liker å sammenligne det med en slipemaskin.

– Enten kommer du ut som en diamant, eller så knuses du, sier Romundset.

Han mener det intense arbeidspresset kan gi flere fordeler.

– For det første ser vi at den amerikanske økonomien har gått bedre enn den europeiske, spesielt innenfor teknologi og finans, sier Romundset.

– I tillegg får du mye mer innovasjon, mener han.

Suksessens pris

Kostnadene ved å studere på Berkeley er betydelige, ikke bare i arbeidsinnsats. Marcus Romundset betaler rundt 550.000 kroner i året i skolepenger, pluss cirka 260.000 kroner i levekostnader.

Bokostnadene i Berkeley-området er blant de høyeste i USA, og som førsteårsstudent bodde Romundset på studenthybel – et tremannsrom på tolv kvadratmeter som kostet rundt 15.000 kroner i måneden. Badet måtte deles med 30 andre studenter.

Nå har han oppgradert til en leilighet som han deler med tre andre. Her deler han rom med en annen student for ca. 12.000 kroner per person.

– Jeg er heldig som har støtte hjemmefra og fra Lånekassen, men det er fortsatt en enorm investering, sier han.

De store økonomiske forskjellene er synlige også på campus. Mens Romundset jobber på Rema 1000 når han er hjemme i Norge på ferie, kjører flere av medstudentene hans rundt i luksusbiler.

– Mange internasjonale studenter kommer fra velstående familier. Du ser kinesiske studenter som kjører rundt i Porsche, sier den norske studenten.

HØYE KOSTNADER: Marcus Romundset deler leilighet med tre andre. Luksus sammenlignet med å bo på universitetet, forteller han. Foto: Jason Henry / E24

Parallelt med studiene, er han involvert i flere prosjekter knyttet til kunstig intelligens. Gjennom en konsulentklubb ved universitetet, leder han for eksempel et team som samarbeider med Nvidia.

– Det er skikkelig kult å jobbe med et selskap som er helt i fronten av AI-revolusjonen, sier Romundset.

Han jobber også deltid for en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens, og han er ikke bekymret for å utdanne seg til et arbeidsliv som i fremtiden kan være dominert av AI.

– Folk må fortsatt ha jobb. Selv om du ikke skriver koden selv, trenger du fortsatt prosjektledelse innen teknologi. Du trenger folk som forstår hva andre mennesker trenger, sier 20-åringen.

– Jeg tror vi kommer til å lande på beina.

HISTORISK SUS: Berkeley ble grunnlagt i 1868 og har fostret flere nobelprisvinnere. Foto: Jason Henry / E24

Inntil videre merker han, personlig, heller ingen markant forskjell i hverdagen på grunn av den nye, politiske administrasjonen.

– California ligger i en veldig liberal boble, hvor de klarer å skjerme lokale normer og regler fra føderale endringer i Washington, D.C., sier Romundset.

– Men det blir interessant å se hvordan dette endrer seg fremover.