Har spådd lysere tider i over ett år. Men folk tror ikke på dem

I en fersk undersøkelse fra Opinion om forbrukernes tillit til egen økonomi, venter 31 prosent at familieøkonomien vil være dårligere om ett år.

41 prosent tror den er uendret, men bare 23 prosent tror at økonomien vil være litt eller mye bedre ved utgangen av 2025.

Torsdag holder statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) årets siste pressekonferanse om rikets tilstand. Der kommer han garantert til å snakke om økonomi.

I over ett år har han snakket om at «vendepunktet» i økonomien er på vei.

Hans egen finansminister, Trygve Slagsvold Vedum (Sp), sa til VG allerede i juni 2023 at det verste snart var bak oss og det gikk mot lysere tider.

<-Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister og Sp-leder

– Helt annen opplevelse

Undersøkelsen ble publisert fredag, samme dag som Statistisk Sentralbyrå, SSB, oppdaterte sitt økonomiske utsyn.

SSB sier at folk allerede i år har fått økt kjøpekraft, og at dette vil fortsette inn i 2025:

– Norsk økonomi er nå i oppgang. Husholdningenes konsum har begynt å ta seg opp etter å ha utviklet seg svakt gjennom 2023, uttalte forskningsleder Thomas von Brasch.

SSB tror at husholdningenes disponible inntekt vil øke med 4,7 prosent i år og 3,7 prosent neste år, og spår fem rentenedsettelser i løpet av 2025.

Thomas von Brasch er ansvarlig for SSBs konjunkturbarometer, som varsler økt kjøpekraft og flere rentekutt i 2025. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Folk har en helt annen opplevelse av egen økonomi enn det makrotallene i økonomien viser, sier Henrik Høidahl i Opinon til VG.

Han er faglig ansvarlig for Opinions barometer som kartlegger forbrukernes tillit til økonomien i flere runder hvert år, basert på web-intervjuer med 1000 personer.

– Det ble skapt noen forventninger ved forrige årsskifte som ikke ble innfridd. 2024 ble året med rentekuttene som aldri skjedde. Å komme med lovnader om bedre økonomi viser seg å være en risikosport, sier Høidahl.

<-Henrik Høidahl

Fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Han viser blant annet til en rekke uttalelser fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) det siste året om at økonomien var i rask bedring.

– Statsministerens nyttårstale var et av flere signaler om at økonomien skulle bli bedre, sier Høidahl.

Støre: Begge har rett

Men hvem skal man tro på? Optimistene i SSB eller pessimistene i folkedypet?

– Her vil jeg si at begge har rett, sier Jonas Gahr Støre til VG.

– SSB viser til tallene som forventer sterk kjøpekraftforbedring de neste år. Prisstigningen er nede i under 2,5 prosent og de mener det kommer flere rentenedsettelser i 2025. Men folk har også rett når de opplever at kjente varer de har vært vant til å handle har blitt mye dyrere, strømprisen er heller ikke stabil og det gjør mange usikre, fortsetter han.

TALLINN: Jonas Gahr Støre svarte på økonomi-spørsmål da VG møtte ham i Estlands hovedstad. Foto: Anja A. T. Brekke / VG

Da Støre talte til nasjonen gjennom TV-kanalene første nyttårsdag i 2024, sa han at regjeringen hadde jobbet mot et vendepunkt i økonomien, der prisveksten dempes slik at også rentene kan settes ned.

«Ja, det har tatt tid. Men vi nærmer oss dette vendepunktet nå. Vi har utsikter til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss. Regjeringens mål er klart: Folk skal få bedre råd», sa Støre i nyttårstalen.

I flere intervjuer rundt forrige årsskifte snakket Støre om «vendepunktet» i økonomien som nærmet seg.

«Det er et begrunnet håp om om et vendepunkt, sa Støre til VG i januar.

Håper på rentekutt

– Vendepunktet er her, det er helt åpenbart, sier Støre nå.

– Du sa det samme for ett år siden, var det feil å si det da?

– Nei, jeg sa at jeg tror vi går mot et vendepunkt i 2024. Og jeg er veldig glad for at innen utgangen av 2024 er det bekreftet, ser han.

MÅ LEVERE: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har makt over Støres løfter det kommende året. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Nå venter han på rentekuttene:

– Jeg tror at tryggheten for egen hverdagsøkonomi henger sammen med at rentene må begynne å gå ned. Har du tre-fire millioner kroner i gjeld, så er det 100.000 kroner ekstra du må betale for å betjene gjelden.

– Jeg håper veldig vi i de neste møtene med Norges Bank får signaler om at renta skal ned. Da vil du både få økt kjøpekraft for jobben du gjør, lønna du får i forhold til prisene og rentebelastningen blir bedre, sier statsministeren, etter å ha studert både SSB-rapporten og tallene fra Opinion.

Økt kjøpekraft

«Økt kjøpekraft for husholdningene løfter norsk økonomi» var overskriften på SSBs nye prognose.

– En klar oppgang i husholdningenes konsum, sammen med økt boligbygging, vil løfte fastlandsøkonomien i 2025 til et mer normalt nivå enn det vi har sett de siste årene, sa Thomas von Brasch.

Men Opinions forventningsbarometer viste at 39 prosent tror at landets økonomi vil være litt eller mye dårligere. Bare 23 prosent tror at økonomien vil være litt bedre eller mye bedre.

Henrik Høidahl i Opinion sier at det er et forventningsgap mellom hva forbrukerne ble forespeilet foran 2024, og hvordan egen økonomi har utviklet seg:

– I tiden etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 har norske husholdninger vært igjennom en historisk dyp bølgedal. Etter en så vanskelig periode tar det tid å bygge nye forventinger. Den psykologiske faktoren overskygger langt de reelle indikatorene, sier han.

Han mener at skuffelsen over rentekuttene som ikke kom i år, er en viktig grunn for at husholdningene ikke deler SSBs optimisme.