«Har nok av spenningsmomenter»

En av de viktigste handlingene i norsk krigshistorie er selvsagt verdt en spillefilm.

«Blücher» skildrer godt de dramatiske valgene oberst Birger Kristian Eriksen ble stilt overfor på Oscarsborg festning i Drøbaksundet natt til 9. april 1940, basert på usikker informasjon og avventende instrukser.

Utfallet burde være kjent for de fleste, men filmens versjon av forløpet og etterspillet har en klar dramatisk nerve.

Gjennom fantastiske Bjørn Sundqvists drevne spill, tegnes det tydelige bilder av hovedpersonens moralske og militære dilemmaer, og hans standhaftighet under stressende omstendigheter.

«Blücher» har også et tradisjonelt preg over seg, der regissør Daniel Fahre virker lite interessert i å fri seg fra den norske krigsfilmens konservative rammer.

Dette oppleves derfor som en «trygg» film, der få sjanser er tatt, men den er godt laget og har nok av spenningsmomenter til å holde på engasjementet.

Bombastisk krigsspenning

Handlingen foregår på to tidslinjer. Den ene (filmet i sort-hvitt) dreier seg om en militær undersøkelseskommisjon i 1946, der oberst Eriksen er innkalt for å forklare seg.

Høringen ledes av høyesterettsdommer Erik Solem (Terje Strømdahl) og kommandør Per Askim (Jon Øigarden), som slett ikke ser på Eriksen som en helt, og har mange kritiske spørsmål.

Den andre (filmet i farger) skildrer det avgjørende døgnet i april seks år tidligere, der han som kommandant på Oscarsborg festning får inn uklare meldinger om fremmede krigsskip på vei inn i Oslofjorden.

Forvirringen som oppstår og hvilke konsekvenser oberstens ulike valgmuligheter kan få, tydeliggjøres godt i Axel Hellstenius sitt stramme manus.

Historiebøkene har fasiten på hva som skjedde, og hvordan Eriksens innsats er vurdert i ettertid, men filmen lykkes med å skape både verbal dramatikk under høringen og bombastisk krigsspenning i Oslofjorden.

Sundquist er strålende

Med dette har regissør Daniel Fahre laget noe helt annet enn det han er mest kjent for, nemlig den nydelige serien «Rådebank».

«Blücher» viser at han også behersker det store formatet, for dette er solid historiefortelling i en helstøpt produksjon, der både foto, klipp, kostymer, scenografi, lyd, musikk, effekter og andre fagfunksjoner er ypperlig utført.

Filmen bæres av Bjørn Sundquist, som spiller strålende i en overbevisende hovedrolle som effektivt beskriver oberstens militære innsikt, intuisjon og stahet.

Det legendariske sitatet «Visst fanden skal der skytes med skarpt!» avleveres med behørig styrke og intensitet.

Fine biroller fra blant andre Jon Øigarden, Terje Strømdahl, Andrea Berntzen, Fritjof Såheim, Eldar Skar, Odin Waage, Jonas Hoff Oftebro, Øystein Røger, Axel Bøyum og Håvard Bakke sikrer kvaliteten rundt Sundquists fremragende tolkning.

Preget av ærbødighet

Filmens dramatiske høydepunkt er selvsagt senkningen av det tyske krigsskipet som filmen har sin tittel fra.

Spenningsoppbyggingen mot denne hendelsen har en jevn og god stigning, og klimakset har bokstavelig talt en sprengkraft på både lyd- og billedfronten som imponerer.

Det er ikke fritt for at filmen mister litt av sin drivkraft i etterkant, samt at alle kreative valg både før og etter er preget av en forsiktig ærbødighet overfor de involverte.

Resultatet er en film som gjør det man forventer, verken mer eller mindre, men den gir gode inntrykk av hvordan det må ha vært for oberst Eriksen å stå midt i kampens hete på Oscarsborg festning.

Samtidig retter «Blücher» en pekefinger mot Forsvarets forfall forut for 1940 som virker å kommentere samtidens sikkerhetspolitiske situasjon.