Har kjørt på veien i 60 år

Tanaværingen sparer både tid og kilometer i vinterhalvåret.

– Jeg bruker bare 20 minutter til jobb. Det gjør også at jeg slipper å starte så tidlig på morgenen. Men er isveien stengt går det om lag en time, og da blir det banning, forteller Remso.

Han bor i Rustefjelbma og arbeider i mineralselskapet Elkem i Austertana i Øst-Finnmark.

Kartet viser kjøreturen hans til og fra jobb. I sommerhalvåret bruker han naturligvis den lengste ruta.

– Jeg sparer vanvittig mye. Derfor er isveien veldig viktig for meg og alle andre i dette området, sier Vidar Remso til NRK.

Men så langt har vinteren vært spesiell.

Den ferskeste klimatologiske månedsoversikten fra Meteorologisk institutt (MI) betegner februar som «svært varm» eller «ekstremt varm» i Nord-Norge.

– Aldri opplevd

Hans Terje Johnsen (80) fra Båteng fikk førerkort i 1962.

– Jeg kjørte første gang over elva ved Polmak i 1965, og siden har jeg brukt isveien hver eneste vinter, forteller han til NRK.

Begge isveiene over Tanaelva har vært stengt.

– Jeg har aldri opplevd at veien har vært stengt i januar, sier Johnsen.

Det samme skjedde også i februar.

Virksomhetsleder for infrastruktur i Tana kommune, Frank Martin Ingilæ, sier stengningen av veiene er unikt.

– Det har vært noen ekstreme mildværsperioder i vinter. Det ble mye overvann. Så vidt jeg vet har det ikke skjedd før at vi har stengt i januar og februar, forteller han.

Kommunallederen mener årsaken er åpenbar.

– Jeg tror det er klimaendringene. Det har blitt varmere vær, og vi har heller ikke hatt noen lang periode med sprengkulde heller denne vinteren, sier Ingilæ.

Usikker framtid for isveiene

Værdata fra yr.no for årene 2010, 2020 og 2025 i februar viser en tydelig endring i temperaturene.

I 2010 var det ingen dager med pluss i snitt.

I 2020 var det fire dager med snitt på pluss siden.

Hele elleve dager har hatt varmegrader i snitt i februar 2025.

– Vi opplever at det er kortere sesong for isveiene. Tidligere har vi kunnet åpne i november, men nå skjer det et stykke ut i desember. Ofte må vi stenge tidlig i april. Så det kortes inn i begge endene, forteller Frank Ingilæ i Tana kommune.

Han vil nødig spå om framtida for isveiene over Tanaelva, men sier:

– Det blir jo vanskeligere å holde dem åpne hvis vi får sånne her og enda varmere vintre.

Vil forekomme hyppigere

Klimatolog og forsker Inger Hanssen-Bauer sier dette om årets vinter i nord:

– Dette er virkelig ekstremt.

Hun arbeider ved Norsk klimaservicesenter, og har jobbet mye med forholdene lengst nord i landet.

Hanssen-Bauer forteller at gjennomsnittlig vintertemperatur (desember-januar-februar) i Finnmark økte med 1,7 grader fra perioden 1961-1990 til 1991-2020.

– Den økningen er omtrent på linje med høye anslag for det som var forventet som konsekvens av menneskeskapt global oppvarming, sier hun til NRK.

Årets vinter lå i desember og januar nokså nær den nye normalen i Tana-området.

Hun er ikke i tvil om at folk fremover må være forberedt på vintre som årets.

– Anslagsvis tre av fire år fremover vil være like varme eller varmere. Slike ekstremer forventes ikke hvert år eller annethvert år, men de vil på grunn av den globale oppvarmingen forekomme stadig hyppigere fremover, sier Inger Hanssen-Bauer.

Her er noen utvalgte steder i Norge.

I månedsoversikten fra MI for februar som ble publisert denne uka, var landtemperaturen 2,1 grader over normalen.

– Februar 2025 ble den 17. varmeste februar-måneden i en måleserie som går tilbake til 1901, skriver MI.

Lengre vei for Vidar

Vidar Remso tar med NRK på tur over isen mellom Rustefjelbma og Harrelv når det igjen er åpnet.

– Akkurat her bruker det å være mye vann, sier han.

Også han har registrert at sesongen har blitt kortere. Dette betyr lengre vei til og fra jobb.

– Værutsiktene som er nå, betyr kanskje at jeg ikke kan kjøre særlig lenger enn kanskje mars. Og det betyr at jeg må stå opp tidligere og kjøre om Tana bru, sier han.