Har hatt norsk pass i 24 år - fikk avslag på USA-innreise til VM

– Jeg syns det er veldig trist. Fotball-VM skal være et samlingspunkt og utgjøre et fellesskap hvor sporten binder folk sammen.

Det sier Sarmed Saify.

Han er spillerutvikler for G17 i Rosenborg ballklubb.

For ett år siden ble han oppmuntret til å bli med til USA på fotball-VM sammen med en vennegjeng.

Fly- og hotellbilletter er bestilt.

11 har fått visum til innreise til landet. Men ikke Saify.

– Avslaget fra ambassaden kom i går. Jeg tror det skyldes tre bokstaver som står i passet mitt: IRQ.

Kom fra Irak som 13-åring

Sarmed Saify kom til Norge som flyktning fra Irak i 2002.

Han har hatt norsk pass siden han kom til Norge.

37-åringen hadde trodd at med det norske passet skulle han bli behandlet likt med de andre i reisefølget.

For innreise til USA trenger norske borgere et gyldig elektronisk pass og en godkjent elektronisk innreisetillatelse (ESTA) eller et visum.

– Både jeg og dem ble veldig sjokkerte og triste da avslaget kom.

Nå stiller Saify spørsmål ved om det er mange andre med irakisk bakgrunn som ikke får til å reise til USA for å støtte laget de heier på.

– Norge møter Irak i den aller første kampen i VM 16. juni. For meg som har bodd i Norge i 24 år, ville det vært en veldig stor opplevelse å se de to lagene spille mot hverandre. Jeg ville heiet like mye på dem begge.

Han trekker fram Irak sin vanskelige historie for å nå helt til VM.

Irak har kvalifisert seg for første gang på 40 år.

Norge for første gang på 28.

– Bare å komme seg til den avgjørende kampen i Mexico tok nesten to døgn hvor spillerne på Irak sitt lag måtte komme seg ut av Midtøsten midt i krigshandlingene. Og så greide de å slå Bolivia og kvalifisere seg til VM. Dette er et lag som trenger supportere - også når de er i USA.

Fikk time i ambassaden - to dager etter første kamp

Etter at avslaget kom, tok Saify kontakt med USA sin ambassade i Oslo.

– Jeg kunne få levere en helt ny søknad, og møte opp for intervju. Første ledige dato var 18. juni, to dager etter kampen. I tillegg var det inntil to ukers saksbehandlingstid i etterkant.

Saify sier livet går videre. Men han undrer seg over hvordan verden har blitt.

– Jeg syns det er blitt en ekskluderende verden. Vi kan ikke endre eller gjøre noe med hvor vi er født. Det bestemmer ikke barn selv.

NRK har prøvd å få kommentar fra USAs ambassade, men har foreløpig ikke fått svar.