Har fått nok av dyrtid: – På tide å se på mandatet til Norges Bank

LO-toppene er lei av at rentekuttet skyves inn i fremtiden. Nå vil de ha en gjennomgang av mandatet bak rentesettingen.

Sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad og LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener sentralbanken bommer når de ikke kutter renten. Foto: Mathias Ogre

– Jeg har hatt noen rimelig frustrerte forbundsledere på telefonen her, for å si det sånn. Det er sterke reaksjoner der ute, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som sitter på kontoret sitt på Folkets Hus.

Dagen gikk ikke slik LOs medlemmer hadde håpet. Norges Bank holdt renten i ro på 4,5 prosent i stedet for å kutte den for første gang på fem år, som tidligere signalisert. Årsaken var blant annet et hopp i prisveksten i februar.

– Prisveksten har tiltatt og vært klart høyere enn ventet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Hessen Følsvik og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener sentralbanksjefen bommer i virkelighetsbeskrivelsen, og mener et rentekutt nå ikke ville ført til en ny prisgalopp.

– Det er jo helt åpenbart at Norges Bank legger veldig stor vekt på inflasjon, uavhengig av hva kilden til inflasjon er.

For tungt fokus på sjokolade

Norges Banks mandat er regulert av sentralbankloven. I mandatet står det at sentralbanken skal bidra til høy, stabil produksjon og sysselsetting. For å oppnå dette har de i hovedsak to verktøy: Styringsrenten og salg av valuta, altså norske kroner.

Prisveksten som kom i februar har fått mye av skylden for at renten ikke ble kuttet. Hoppet i prisveksten kom delvis på grunn av at sjokoladeprisene steg 24,2 prosent fra februar 2024 til februar 2025, noe som er den sterkeste tolvmånedersveksten i sjokoladepriser målt noensinne.

KUN OPP: Ida Wolden Bache har fremdeles til gode å være en sentralbanksjef som kutter styringsrenten. Foto: Heiko Junge / NTB

LO-toppene mener slike drivere vektes for tungt av Norges Bank.

– Hva er problemet med dagens mandat?

– Renten påvirker ikke disse tingene. Hvis årsaken til inflasjonen er strømpriser som kommer av energikrise utenfra, eller geopolitiske spenninger som gir toll på importvarer, for eksempel, så er ikke det noen styringsrenten virker på, sier Bjørnstad.

Hessen Følsvik mener sjokoladeeksempelet viser at renteverktøyet ikke er treffsikkert.

– Det er på tide med en gjennomgang av pengepolitikken. For å si det litt enkelt: Det kan ikke være sånn at dyrere sjokolade og appelsiner på verdensmarkedet skal være avgjørende for hverken lønnsveksten eller renten her til lands.

– Det er jo varer som nordmenn benytter seg av. Det er jo derfor det spiller inn på konsumprisindeksenkonsumprisindeksenKonsumprisindeks er det samme som inflasjon eller prisvekst. .

– Men spørsmålet nå er jo om virkemiddelet virker, sier Bjørnstad.

– Det vi diskuterer er hva vi skal gjøre med det. Og da må vi ha et virkemiddel som virker. Vi kan jo ikke asfaltere en vei med en skurtresker. Det vi reagerer på er at vi kun setter inn virkemidler i den økonomiske politikken som har veldig stor betydning for folk flest sin økonomi, sier sjeføkonomen.

Særnorsk

De to mener man bør ta matvareprisene ut av kjerneinflasjonsmåletkjerneinflasjonsmåletKjerneinflasjon er prisvekst justert for avgiftsendringer og uten energivarer., fordi de er nødvendighetsvarer som folk må kjøpe, og som i for sterk grad kan påvirkes av prissjokk, slik man så med sjokoladeprisen.

– Sentralbanksjefen opererer i en særnorsk verden, med en særnorsk rente som
går ut over både folk og bedrifter, sier Hessen Følsvik.

LO-toppene ønsker ikke å gå inn på nøyaktig hva de mener styringsrenten burde ligge på.

– Hva slags rentenivå mener LO er riktig nå?

– For å svare på tall, så måtte vi jo hatt et stort modellapparat og gjennomført en analyse av det. Så vi tallfester jo ikke hvilket rentenivå vi til hver tid skal ha. Men vi reagerer på begrunnelsene. Og vi reagerer på de sterke økningene totalt sett, og at det varslede kuttet uteblir, sier Bjørnstad.

Fører ikke til lønns- og prisspiral

LO-toppene skal neste uke til lønnsmegling etter at forhandlingene med NHO brøt sammen i forrige uke.

I 2024 hadde nordmenn reallønnsvekstreallønnsvekstReallønnsvekst er når lønningene øker mer inn inflasjonen, slik at man får økt kjøpekraft. . Flere økonomer har pekt på den høye lønnsveksten som en faktor som vil holde renten høy, fordi sterk lønnsvekst styrker kjøpekraften.

Hessen Følsvik og Bjørnstad mener dette er nok en blindsone hos Norges Bank.

– De har hengt seg opp i en gammel idé om at vi kommer til å kreve dette kompensert i lønnsdannelsen og i lønnsvekst, og at det skaper lønns- og prisspiraler, sier Bjørnstad.

Hessen Følsvik sier de baserer sitt lønnskrav på Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag, noe som forsikrer at man ikke havner i en slik spiral.

– Renter er jo ikke en del av TBU sine beregninger, og dermed ikke med i materialet vi tar med oss inn i tariffoppgjøret, sier hun.

– Tror dere det er aktuelt å behandle dette ønsket om å endre Norges Banks mandat i overskuelig fremtid?

– Vi satser jo på å vinne et valg til høsten. Og da regner jeg med det er noe av det som vil stå høyest på vår prioriteringsliste, sier Hessen Følsvik.