Har blitt slagmarken for et grønt og rettferdig skifte i Europa

BYRÅKRATISK: EU skal rydde opp i sitt eget bærekraftsbyråkrati. Her kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

Alle disse bærekraftsrapportene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det er brennhett i Brussel om dagen. Det er ikke bare hetebølger og klimamål det er snakk om, men også den evigvarende diskusjonen om bærekraftsrapportering. Snakkisen «taksonomientaksonomienTaksonomien i EU skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle visse kriterier. » henger i en tynn tråd, og risikerer nå ikke bare å være tannløs, men også uvesentlig.

EUs rammeverk for bærekraftsrapportering har noe uventet blitt den store politiske slagmarken for et grønt og rettferdig skifte i Europa.

Med store økonomiske interesser involvert, har flerfoldige millioner blitt spyttet inn i å sikre at nettopp den ene eller andre sektoren, eller teknologien, faller innenfor taksonomiens krav for bærekraft. Resultatet har blitt en noe tannløs liste over «bærekraftig økonomisk aktivitet», som i stedet for å være basert på vitenskap og veien mot netto nullutslipp innen 2050, ser mer ut som en dårlig sammensatt ønskeliste til julenissen.

Likevel, det har vært håp. Grenseverdiene for aktiviteter skal jevnlig gjennomgås. Og taksonomien har til tross for en rotete prosess, vært et viktig steg i riktig retning for å nå det langsiktige målet om å få klarhet i hva som er en bærekraftig investering. Målet har alltid vært, siden blant annet finansmarkedet i sin tid pushet på for lovverket, å redusere barrierer for investeringer i bærekraftig økonomisk aktivitet. Men nå, med EUs nye Omnibuspakker, henger håpet om et paradigmeskifte i grønn kapitalforvaltning i et syltynt snøre.

EUs Omnibuspakker er det bare å bli godt kjent med. De kommer vi til å høre mer om i årene fremover. Disse «forenklingspakkene» skal gjøre ting enklere og redusere administrative byrder, uten å føre til signifikante endringer som er i strid med det opprinnelige lovgrunnlaget.

Så langt er det fem omnibuspakker ventet i løpet av 2025. 26. februar i år kom Omnibus I og II. Omnibus I innebærer endringer for lovverket om bærekraftsrapportering og karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM).

Mens forslaget for CBAM har blitt hyllet for å foreslå en forenkling som forutsetter en fortsatt dekning av 90 % av utslippene i det opprinnelige forslaget, har pipa en annen lyd i reaksjonene på resten av Omnibus I. Kommisjonen foreslår nemlig å øke grensen for bærekraftsrapportering fra selskaper med 250–500 ansatte til kun de med 1000 ansatte – dette medfører en reduksjon i antall selskaper som må rapportere på 80 %. Dette er ikke kun en forenkling, reagerer flere finans- privat og sivilsamfunnsaktører – det er en klar deregulering.

I kampen for og mot taksonomien har flere brent seg før. Usannsynlige koalisjoner av flerfoldige interesser forsøker nå å mobilisere. Men man må mobilisere mange, og det skal skje fort. Til tross for varslet storaksjon og mulige søksmål mot Omnibus I, har Europaparlamentet i sin første rapport redusert ambisjonene ytterligere. Her blir det foreslått å øke grensen ansatte fra 1000+ til 3000+. I tillegg foreslås det enda en reduksjon av selskaper som skal rapportere, ved å øke grensen for rapportering fra selskaper med netto omsetning på over 50 millioner til 450 million euro. Rådet, med det danske presidentskapet i spissen, har også uttalt at et av deres store prioriteringsområder er å sikre gjennomføring av Omnibuspakken. Dog er det usikkert hvor danskene stiller seg til de helt konkrete grenseverdier.

Det ser med andre ord ikke bra ut for bærekraftsrapportering i EU fremover. Det er ikke gode nyheter for klima, og særdeles kjedelig for både regnskapsførere, konsulenter og selskaper som allerede har investert store summer for å være klare, og fremoverlente, i møte med taksonomien. Håpet er at markedet, sammen med sivilsamfunnet, vil pushe frem egendefinert bærekraftsrapportering. Og sikre at etterspørselen for troverdig informasjon om investeringers bærekraft er møtt av markedet, når myndighetene feiler. Men det vil ta tid, og vi står overfor store tap i kampen mot klimaendringene skulle Omnibusforslaget gå igjennom. Det er med andre ord ingen grunn til å tro at hetebølgene blir færre eller mindre intense. Nå, hvis bare noen kunne fortalt meg hvilken bærekraftig aircon jeg kunne investert i for å være bedre rustet.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.