4 days ago
5
KRONIKK: JOHN FÆRSETHforfatter
Når georgierne går til valgurnene på lørdag, skjer det mot et dystert bakteppe med rask avvikling av demokratiet, menneskerettsbrudd og økende press mot media og sivilsamfunnet.
Siden våren 2024 har det vært stadige demonstrasjoner mot det stadig mer upopulære Georgisk Drøm-regimet. Myndighetene har svart med voldt og arrestasjoner.
Georgia er også på full fart mot en ettpartistat.
Siden myndighetene forfalsket parlamentsvalget i oktober i fjor ved hjelp av en sofistikert operasjon har samtlige opposisjonspartier nektet å ta sete i parlamentet eller blitt fratatt plassene sine.
Flere opposisjonsledere sitter også i fengsel etter å ha nektet å møte for en farseaktig granskingskommisjon.
Formålet er å forby det tidligere regjeringspartiet Den forente nasjonalbevegelsen, og andre partier som anses som ideologiske etterfølgere av dette.
Som om det ikke var nok, har myndighetene lagt EU-tilpasningen på is som svar på kritikk fra det som tidligere var Georgias viktigste partnere.
Bare et år etter at landet endelig ble innvilget kandidatstatus.
Foto: Gisle Oddstad / VGValget har splittet den allerede hardt pressede opposisjonen.
Flere av opposisjonspartiene har valgt å boikotte valget, som nesten garantert vil bli preget av enda mer valgfusk enn parlamentsvalget, med kjøp av stemmer samt trusler og press mot velgerne.
De to partiene som deltar er Lelo/Sterkt Georgia og For Georgia. Disse stiller med felles ordførerkandidater i 36 av 64 kommuner.
Dermed står Georgisk Drøm uten seriøse utfordrere i over førti prosent av kommunene i landet.
Mens andre opposisjonspartier har kalt dette en kapitulering, argumenterer de to partiene med at de har størst sjanse til å vinne i byene, spesielt i hovedstaden Tbilisi der Georgisk Drøm tapte parlamentsvalget tross valgfusk.
Skulle de klare å vinne i bare én by, vil de ha en base å utfordre Georgisk Drøm fra.
Mens statsminister Irakli Kobakhidze har omtalt de to opposisjonspartiene som «radikale elementer» støttet fra utlandet, har myndighetene likevel gitt amnesti til lederne.
Begrunnelsen er at ingen skal kunne påstå at valget ikke er fritt.
Georgias statsminister Irakli Kobakhidze. Foto: Thomas Traasdahl / Reuters / NTBHvis myndighetene nok en gang tyr til valgfusk, kan det få store konsekvenser for georgierne:
EU har allerede truet med å suspendere retten til visumfrie reiser til EU som ble innvilget i 2017 dersom regjeringen ikke respekterer menneskerettighetene og trekker tilbake en rekke kontroversielle lover som begrenser rettighetene til LHBT-personer og sivilsamfunnet.
Men til tross for at fristen gikk ut 31. august har ikke myndighetene vist noen vilje til kompromiss.
Ifølge Georgisk Drøm er EU dominert av det de rutinemessig omtaler som «dypstaten» og «det globale krigspartiet», og anklager for å ville velte de «lovlige» myndighetene og trekke Georgia inn i krigen mot Russland.
Selv om Georgisk Drøm har støttespillere i Ungarn og Slovakia, risikerer valget å bli dråpen som får begeret til å renne over.
Foreløpig ser det ut som Georgisk Drøm satser på at truslene ikke vil bli fulgt opp. I stedet for å etterkomme kravene, har myndighetene erklært at fred og stabilitet er viktigere, og trappet opp den antivestlige retorikken.
Den siste uken har georgisk UD kalt flere europeiske ambassadører inn på teppet, og beskyldt dem for å bryte internasjonale konvensjoner ved å fremme en «radikal» agenda i landet.
Et nettsted tilknyttet Georgisk Drøm har også anklaget Storbritannia for å trene demonstranter i utlandet, i den hensikten å utløse en revolusjon i Georgia.
Noen mener Georgisk Drøm faktisk håper på at EU vil inndra visumfriheten. I så fall kan de hevde at de tidligere partnerne i vest har sviktet Georgia slik at den eneste muligheten videre er å orientere seg mot Russland, Kina og andre autoritære stater.
Andre mener Georgisk Drøm frykter et slikt tiltak, fordi det vil føre til at tusenvis av georgiere mister muligheten til å reise til utlandet for medisinsk behandling, eller besøke slektninger i den store diasporaen i Europa.
Undersøkelser viser at over halvparten av georgierne vil holde Georgisk Drøm ansvarlige hvis de mister visumfriheten, mens bare 13 prosent mener det vil være EUs ansvar.
Dermed vil den allerede upopulære Georgisk Drøm-regjeringen risikere enda mer misnøye i befolkningen.
Foto: VANO SHLAMOV / AFP / NTBMens det er varslet store demonstrasjoner på valgdagen, ser det foreløpig ut til at Georgisk Drøm har festet grepet såpass hardt at det skal mye til å felle dem.
Til nå har myndighetene unngått store konfrontasjoner lik dem som felte den ukrainske presidenten Viktor Janukovytsj i 2014.
I stedet bruker de kinesisk ansiktsgjenkjenningsteknologi til å arrestere, bøtelegge og fengsle enkeltdemonstranter.
Trolig har myndighetene også forberedt seg godt: Onsdag advarte oligarken og Georgisk Drøm-lederen Bidzina Ivanisjvili om at opposisjonen planlegger et kupp.
Derfor gjenstår det å se om valget får noen særlige konsekvenser, eller blir nok en spiker i kisten til det uperfekte, men livskraftige georgiske demokratiet.
English (US) ·