14 hours ago
1
Meninger
Debattinnlegg
Nei, Astrid Meland, dette handler ikke om skam.
Medieviter og forfatter
SKJERMDEBATTANT: Forfatter Maja Lunde har skrevet boken «Skjerm barna». Hun mener den ikke retter pekefinger mot foreldrene. Foto: VG/Tommy HalvorsenI en kommentar kritiserer Astrid Meland Helsedirektoratets nye råd om skjermbruk.
I samme tekst viser hun til boken mi Skjerm barna, og leser både den og rådene som uttrykk for en skamkultur rettet mot foreldre.
Det er lett å være enig i at skam ikke er et godt virkemiddel.
Men frykten for at foreldre skal føle skam kan ikke styre statlige helseråd.
NÆRMEST EN KROPPSDEL: Smarttelefonen er blitt et nærmest uunnværlig følge i hverdagen – som for disse to tenåringene ved Egertorget i Oslo. (ILLUSTRASJONSFOTO) Foto: Thomas Brun / NTBHelseråd må bygge på kunnskap, ikke på antagelser om hvilke følelser de kan utløse.
Hadde vi brukt samme logikk på andre felt, ville vi ikke kunne gi tydelige råd om hverken røyking, sukker eller alkohol.
Les også: Skjermhysteriet
Heller ikke Skjerm barna er rettet som en pekefinger mot foreldre. Tvert imot.
Boken er skrevet nettopp for å vise hvordan en global teknologibransje har sluppet inn i barnas liv uten tilstrekkelig kollektiv regulering.
Og akkurat der har Meland rett: Hvis noen skal bære skam, er det ikke hver enkelt forelder.
Det er teknologigigantene.
Teknologien har satt foreldrene under press.
aJa, definitivt. Altfor mange foreldre er blitt avhengig av smarttelefonen sin.bNei. Disse skjermrådene handler mest om barn og unges skjermbruk.cSynes det er vanskelig å ta stilling.
Forskning fra Medietilsynet viser at mange gir barna smarttelefon og tilgang til sosiale medier tidligere enn de selv mener er riktig, av frykt for at barna skal falle utenfor det sosiale fellesskapet.
Dette er en menneskelig respons. Vi er flokkdyr. Utenforskap er noe av det vi mennesker frykter aller mest.
Derfor trenger vi å endre normen, både barn og voksne.
Normer flyttes ikke av enkeltforeldre alene, men av felles forventninger. «Alle andre får lov» må bli «alle andre har grenser». Tydelige råd fra staten kan bidra til nettopp dette.
Å ønske helseråd velkommen er ikke å ønske mer skam, det er å ønske strukturell støtte.
Dette er nytt:
- Voksne bør begrense barn i alderen 6–12 år sin tilgang til enheter med internett, og de bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll
- Hvis barnet må ha mobiltelefon, bør voksne vurdere hvilke funksjoner som er nødvendige
- Det anbefales at barn og ungdom unngår å bruke penger på kjøp i dataspill, da dette øker risikoen for spillavhengighet
- Voksne bør unngå at det brukes skjerm under amming og flaskemating, i tillegg til måltider generelt.
Meland likevel rett i én viktig ting: Skjermrådene har mangler.
Svært mange av de 3500 innspillene som kom inn da rådene lå ute på høring, etterspurte en anbefaling om å vente med sosiale medier til 15-16-årsalder.
Anbefalingen var, slik VG tidligere har omtalt, med i det første utkastet, men ble forkastet.
Uklart av hvilken grunn. Helsedirektoratet bør snarest ta den inn igjen.
Mens vi venter på staten, håper jeg på et tydelig, kollektivt foreldreopprør, à la «smarttelefonfri barndom», der norske foreldre sammen tar ansvar for å logge ungdomsskoleelever av TikTok og Snapchat.
Helt uten at noen skal skamme seg.
English (US)