Han vil ta over Iran

Mens Irans øverste leder Ali Khamenei lever i skjul for israelske angrep, har en tremanns komité begynt å se etter mulige etterfølgere.

Nå jobbes det på høygir for å finne en etterfølger som kan sikre regimets fremtid og stabilitet i landet, ifølge kildene til nyhetsbyrået Reuters.

Den 13. juni gikk Israel til angrep på Irans atomanlegg.

De hevder at Iran var noen få måneder unna å lage atomvåpen.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og USAs egen etterretning mener det ikke finnes bevis for dette.

Iran har på sin side avvist de israelske påstandene.

Både Israel og USA har snakket om et regimefall i Iran, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har oppfordret vanlige iranere til å ta til gatene.

– Når vi nå nærmer oss vårt mål, rydder vi også veien til deres frihet. Dette er deres mulighet til å reise dere. Kvinne, liv, frihet, sa Netanyahu.

Det har skapt kraftige reaksjoner.

Men hvem kan ta over landet med 92 millioner innbyggere hvis regimet skulle falle?

Irans opposisjon har begynt å markere seg. Men den er dypt splittet mellom ulike grupperinger.

Reza Pahlavi

Den som får mest oppmerksomhet om dagen, er den tidligere kronprinsen i Iran.

Den 64 år gamle sønnen til den tidligere shahen av Iran har lenge sagt at han er villig til å komme tilbake til Iran og lede landet gjennom overgangen fra prestestyre.

Kort tid etter Israels angrep gikk Reza Pahlavi ut på X og sa at det er vanlige iraneres tur.

– Den islamske republikken har begynt å falle sammen. Nå er tiden for å stå samlet og ta tilbake Iran, sa Pahlavi.

Han forlot Iran i 1978 for å studere til å bli jagerpilot i USA.

Året etter begynte revolusjonen i Iran og den tidligere kronprinsen kom aldri tilbake.

Han har foreslått at han kan stille med en overgangsregjering, og har posisjonert seg vekk fra monarki og mer mot et demokratisk styre.

Pahlavi bor i USA og har tette bånd til Israel og USA. Han har møtt statsminister Benjamin Netanyahu.

Sønnen av den tidligere shahen er relativt populær blant eksiliranere, men har begrenset støtte i Iran.

Mange er kritiske til å gå tilbake til en etterfølger av monarkiet, som bidro til å modernisere Iran, samtidig som det ble mer og mer autoritært og undertrykkende.

Reza Pahlavi har også fått kritikk for å ikke ha tatt nok avstand fra sin fars mange overgrep mot iranere.

Kvinnebevegelsen

Iranske kvinner har i stor grad ledet protestbølgene i landet.

I september 2022 ble kurdiske Mahsa Jina Amini arrestert av det beryktede moralpolitiet i Iran.

Hun fulgte ikke de strenge klesreglene, ifølge politiet. I politiets varetekt kollapser 22-åringen. På sykehuset endte hun i koma – før hun døde.

Regimekritikere sier hun ble drept av politiet, mens myndighetene avviser drapsanklagene.

Etter at hun døde brøt det ut voldsomme demonstrasjoner. Flere kvinner i og utenfor Iran klippet håret i protest.

Fredsprisvinner Narges Mohammadi har lenge vært et symbol på selve kvinnekampen i Iran.

Hun har sittet fengslet i over ti år til sammen, og har ikke sett sine barn på mange år.

Fra fengsel har hun uttalt seg om angrepene.

– Jeg håper på en våpenhvile, og at det autokratiske regimet trer av og gir plass til et demokratisk styre.

62 år gamle Nasrin Sotoudeh er også en av Irans mest kjente politiske fanger.

Sotoudeh er en menneskerettighetsaktivist som flere ganger har blitt fengslet for arbeidet sitt.

Samtidig har kvinneaktivistene kjempet for å få bedre rettigheter og for å få demokrati i Iran.

De har ikke kjempet for å få personlig makt, og protestbølgene har som oftest ikke hatt en klar leder eller struktur.

Irans nasjonale motstandsråd og Folkets Mujaheddin

Irans nasjonale motstandsråd (NCRI) er en iransk opposisjonsgruppe som har base i Paris. Lederen er Maryam Rajavi.

De ble grunnlagt i 1981 og har som mål å styrte dagens prestestyre.

NCRI er en paraplyorganisasjon og rommer flere iranske opposisjonsgrupper, med gruppen Folkets Mujaheddin som den mest dominerende.

Folkets Mujaheddin har en svært omstridt historie med vold, attentater og geriljakrig.

De er forhatt av mange iranere for å ha stått på Saddam Husseins side da han var i krig med Iran på 1980-tallet

Frem til 2012 sto de på USAs terrorliste.

De kjemper nå for et sekulært Iran, og lederen Maryam Rajavi har publisert en tistegsplan.

Tistegsplanen er en visjon for Iran, hvis de får makten.

Der står det blant annet at Iran skal avskaffe dødsstraff og stanse samarbeid med grupper som Hizbollah og Hamas.

Splittelse blant ledelsen

Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei har direkte og indirekte makt over både politikk, militære styrker og mediene i Iran.

Samtidig er det splittelse innad i prestestyret i Iran, med både konservative «hardlinere» og «reformister».

«Hardlinere» er konservative og vil beholde verdiene til den islamske republikken og minimere vestlig innflytelse.

Mens reformister vil lette på de strenge sosiale lovene og åpne opp mer mot verden.

Dagens president Masoud Pezeshkian gikk til valg på nettopp det: å snakke mer med vesten.

Samtidig har store deler av kabinettet hans blitt fylt opp av «hardlinere».

De siste årene har myndighetene i Iran arrestert flere reformister og plassert dem i husarrest.

De har også blitt nektet å stille til valg. Derfor er det begrenset tro på at en reform av regimet vil føre til en endring.