Han ser flinkere ut for hvert United-tap

Husker du hvor Manchester United lå da de sparket Ole Gunnar Solskjær?

Syvendeplass.

De var 12 poeng unna toppen. De lå godt an i mesterligaen. Dette var i november 2021, seks måneder etter at Solskjær hadde sikret andreplass i Premier League.

I dag er United på 14. plass. Søndag røk de ut av FA-cupen hjemme mot Fulham.

For hvert tap virker Solskjær litt flinkere.

Herjer i Tyrkia

Det samme er sant for hver gang Beşiktaş vinner.

Mens United sliter, herjer Solskjær i sin nye jobb i Tyrkia.

Beşiktaş står med seks strake seire og har klatret opp til fjerdeplass. På seks uker har Solskjær forvandlet laget på en måte som minner om starten i United vinteren 2018-2019, da han vant sine første åtte oppgjør.

Dette skulle ikke skje. Solskjær fikk United-jobben fordi han «kjente klubben» fra sin tid som spiller, ikke fordi han var så flink. Han var underkvalifisert. Heldig. Rett sted til rett tid. Han skulle ikke lykkes i en klubb som Beşiktaş.

Det sier litt at Solskjær har måttet vente i tre år på en jobb han ønsket å ta.

Men starten i Beşiktaş tilsier at han er bedre enn vi trodde.

Og resultatene til United tilsier at hans forrige jobb nesten var umulig.

Fantasi

Her er antallet poeng per ligakamp siden Alex Ferguson ga seg i 2013:

• 1,89 – José Mourinho
• 1,81 – Ole Gunnar Solskjær
• 1,79 – Louis van Gaal
• 1,72 – Erik ten Hag
• 1,68 – David Moyes
• 1,54 – Ralf Rangnick
• 1,13 – Ruben Amorim

Ingen av dem som har kommet etter Solskjær, har tatt flere poeng per kamp. Han hadde sine problemer, men vi har fått mer kontekst rundt argumentene mot ham.

«Han manglet en klar taktisk identitet»

Kanskje, men han fikk i det minste individer til å briljere. Marcus Rashford lekte seg, Paul Pogba viste glimt av hva han kunne, og Luke Shaw spilte på landslaget. Bruno Fernandes var ustoppelig.

Selv humørsyke Anthony Martial scoret 17 ligamål på én sesong.

«Han bommet på rekrutteringen»

Det kunne vært bedre, men også verre. Solskjær var sjef da United hentet Bruno Fernandes, og selv «flopper» som Harry Maguire og Aaron Wan-Bissaka ble byggesteiner over flere år, ikke bomkjøp som bør kastes rett på dør.

«Han vant ingen titler»

Et stort minus, men Solskjær skapte en stabilitet som ingen har matchet siden. Bare Liverpool og Manchester City tok flere ligapoeng mens Solskjær var i United. Tre tapte semifinaler viser jevne prestasjoner, og han var en vellykket straffesparkkonkurranse unna å vinne Europaligaen.

Under Solskjær gikk United 29 strake bortekamper i ligaen uten tap. I dag virker en slik rekke som fantasi.

Solskjær var ikke Uniteds svar på Jürgen Klopp, en karismatisk leder som kom til å ta laget til toppen. Men han var god.

Først nå ser vi hvor vanskelig han hadde det.

Den klassiske skolen

Hvorfor har Solskjær ventet så lenge på en god jobb? Han har havnet i en rar kategori.

De fleste storlag henter nå trenere med en klar spillestil, da helst høyt press, mye ballbesittelse og frispilling bakfra. Solskjær tilhører en mer klassisk skole.

Han lærte mye av Alex Ferguson, som aldri hadde én fast formasjon eller én klar spillestil, utover å angripe i høyt tempo. Som Ferguson er Solskjær best på å få spillerne til å tro på seg selv og uttrykke seg fritt.

En mer moderne sammenligning er Carlo Ancelotti, en mester til å gjøre spillerne komfortable og gi dem frie tøyler.

Som trener har Ancelotti hatt en helt annen suksess enn Solskjær, men også han velger spillestilen som fungerer best til spillerne han har akkurat nå. Han er ikke «trendy». Han blir kritisert for å være for snill.

Han har også vunnet mesterligaen fem ganger.

En lignende fleksibilitet har hjulpet Solskjær med å skaffe seg resultater på kort tid, både i United og Beşiktaş.

Det er mulig å være en god trener uten å ha 70 % ballbesittelse i hver kamp.

Eliteserien er ikke nok

I tillegg mangler Solskjær suksess for et storlag utenfor United.

De fleste topptrenere jobber seg sakte opp mot toppen. Vi kan si at Ruben Amorim fortjener sin sjanse i United fordi han vant to ligatitler i Portugal med Sporting, som lenge hadde vært svakere enn Porto og Benfica.

Slike bragder gir trenere tid og kredibilitet.

Solskjær hadde vunnet Eliteserien og cupen med Molde før han kom til United, men folk flest husket nedrykket med Cardiff. Derfor virket han underkvalifisert, og i etterkant har han hatt lite annet å vise til.

Derfor er Beşiktaş en gyllen mulighet.

Gyllen sjanse

Endelig kan Solskjær vise sine ferdigheter uten legendestatus og tidligere kjennskap til klubben. Han jobber i et nytt land, og en ny klubb, med blanke ark.

Solskjær kan bli nok en profil som får et løft ved å forlate Old Trafford.

José Mourinho sa en gang at andreplassen hans med United var en av hans største prestasjoner som trener. Det hørtes rart ut fra en fyr som hadde vunnet mesterligaen to ganger, samt åtte ligatitler i fire land.

Det gir mening nå.

To av de som jobbet for Solskjær i United, har markert seg som hovedtrenere. Michael Carrick har løftet Middlesbrough opp fra bunnstriden til øvre halvdel i Championship, mens Kieran McKenna har tatt Ipswich fra nivå tre til Premier League.

Det samme er sant om flere spillere. Megafloppen Antony har herjet for Betis, David de Gea har stått som en vegg i Fiorentina, og Scott McTominay er blitt en kulthelt i Napoli.

Alle måtte bort fra United for å vise verden hva de kan.

Nå er det Solskjærs tur.