Han gjorde dagligvarer billigere – og Norge litt annerledes

Da Stein Erik Hagen åpnet det som skulle bli den første Rimi-butikken på slutten av 1970-tallet, var det få som snakket om lavpris som en idé.

I dag er det selve ryggraden i norsk dagligvarehandel.

Det sier noe om hvilken kraft han representerte.

For Hagen gjorde ikke bare det samme som andre – han gjorde det annerledes. Og han gjorde det enklere.

Klassisk norsk gründerreise

Rimi-konseptet var på mange måter brutalt i sin enkelhet: Fjern alt som ikke er nødvendig, og bruk pengene på lavere priser.

Ikke pynt, overflod eller unødvendig service. Bare varer – billigere enn konkurrentene.

Det høres nesten banalt ut i dag, men den gangen var det et brudd med hvordan man tenkte butikk.

Han hentet inspirasjon fra lavpriskonsepter i Europa, men det avgjørende var at han forsto hvordan dette kunne fungere i Norge.

Et marked som lenge hadde vært preget av mer tradisjonell handel, mindre konkurranse og høyere prisnivå.

Rimi utfordret ikke bare konkurrentene – det utfordret hele tankesettet i bransjen.

Og det er kanskje der arven hans er tydeligst: Han var med på å presse frem lavere priser, hardere konkurranse og mer profesjonell drift. Han var ikke alene om å forme dagens dagligvaremarked, men det er vanskelig å se for seg at utviklingen ville gått like raskt uten ham.

Det er derfor han fikk tilnavnet «Rimi-Hagen».

Ikke bare fordi han bygget en kjede, men fordi han ble symbolet på en ny måte å drive butikk på.

Historien om Hagen er også historien om en klassisk norsk gründerreise. Han startet i det små, bygget opp noe stort – og solgte på riktig tidspunkt. Han var tidlig ute, skalerte raskt og tok gevinst da muligheten bød seg.

Det er ikke tilfeldig at det er slik mange av de største formuene i Norge er skapt.

Etter at han solgte seg ut av Rimi med betydelig gevinst, stoppet det ikke der. Tvert imot. Gjennom familieselskapet Canica bygget han seg opp som én av de tyngste investorene på Oslo Børs.

Han tok etter hvert kontrollen over Orkla, var en aktiv eier, og investerte bredt – i handel, finans, eiendom og teknologi.

Formuen vokste videre. Ifølge Kapital var den anslått til over 30 milliarder kroner. Men viktigere enn tallet, er hvordan den ble til: Først gjennom å bygge noe konkret, deretter gjennom å forvalte og utvikle verdiene videre.

Det gjør ham til en representant for en type norsk kapitalist vi har sett mye av, gründeren som etter hvert får innflytelse langt utover sin egen bransje.

En glad gutt og en stolt mann

Samtidig var han mer enn bare en forretningsmann. I senere år ble han også en av Norges mest synlige kunstsamlere.

Gjennom sin kunstinteresse bidro Hagen til å løfte kunst ut av det rent private og inn i offentligheten. Ikke bare som investering, men som opplevelse.

Hva står igjen etter ham?

For det første: Et dagligvaremarked som i dag er langt mer prisdrevet og effektivt enn det var før Rimi. For det andre: En betydelig eierposisjon i norsk næringsliv, som har påvirket selskaper og arbeidsplasser i flere tiår.

Og for det tredje: Et eksempel på hvordan én person kan flytte en hel bransje, hvis timingen og gjennomføringsevnen er riktig.

Men også noe mer menneskelig.

Han omtales som omsorgsfull, kreativ og som en dyktig forretningsmann som ofte lå noen skritt foran.

En glad gutt og en stolt mann. Det er kanskje nettopp den kombinasjonen som forklarer noe av drivkraften: Evnen til å se muligheter, men også viljen til å gå for dem.

Stein Erik Hagen samlet på kunst. I 2020 var han med i NRK-programmet «Kunstsamlarane», som kan sees i NRK TV.

I en tid der norsk økonomi i stor grad forvalter eksisterende verdier – oljeinntekter, fond, etablerte strukturer – minner historien om Stein Erik Hagen oss om noe annet:

At store verdier også kan skapes. At næringslivet ikke bare handler om å bevare, men om å utfordre.

Han gjorde dagligvarer billigere. Han bygget en formue. Og han brukte den til å sette spor – ikke bare i næringslivet, men også i samfunnet rundt.

Det er en arv som vil vare.