Han ga Stutum en stemme: Bjørn Sand (1928–2024)

2 hours ago 2

Som skjebnens siste satiriske snerr.

OK, så må man ha levd en stund for å huske Stutum. Og enda lengre, antagelig, for å vite hvilken kraft Bjørn Sand i sin tid representerte i det konforme Humor-Norge.

Bjørn Sand var en foregangsmann. Med bred pensel og få fargenyanser malte han et portrett av Ola Dunk som traff oss midt i speilbildet.

Karakteren Stutum var så overdrevet drøy i sitt syn på polpriser, bensinavgifter, fartsgrenser og innvandrere, eller fremmedarbeidere som det mildeste uttrykket på nye landsmenn var den gangen, at en hel nasjon klasket seg på lårene.

Noen mildt beskjemmet: «Det går da ikke an å si sånt! (Hi-hi!)»

Noen i vantro: «Det går da virkelig ikke an å si sånt! (Ho-ho!)»

Men stadig flere: «Det er da enda godt at noen sier det som det er! (Hø-hø!)»

På tampen av 1960-tallet fant Bjørn Sand på den brautende, selvopptatte Stutum – en fordomsfull mann uten sosiale antenner og empati for andre enn seg selv – som en ytterliggående karikatur på et kravstort folk formet av den nye, petroleumssmurte velferdsstaten.

I sitt sosialdemokratiske bilde skapte han parodien på en gjennomført avstumpet, egoistisk og enøyd nasjonalistisk middelaldrende mann uten snev av forståelse for kvinnefrigjøring, internasjonal solidaritet, miljøvern eller såkalte myke verdier, ofte identifiserte som «sossialistgreier».

Stutum ble landskjent som «innringer’n», en klassisk komediekarakter, for så vidt, som «tilfeldigvis» ringer inn til en programleder på radio eller TV, midt i en sending, og serverer sitt verdenssyn.

Programlederen i dette tilfellet var NRKs Totto Osvold, som vekselvis prøvde å dempe den tidvis rabiate røsten i røret, vekselvis si ham imot. Fånyttes selvfølgelig.

Jo større saklighet fra Osvolds side, jo grovere usakligheter fra Stutum. Det hele i en rasende kjapp tone, gatesmart og besserwissersk.

Selv om vi må anta at mye var skrevet ned og avtalt duellantene imellom på forhånd, gikk det tidvis en kule varmt i studio, og Sand improviserte over alle støvleskaft.

Noen ganger kunne man høre at Totto Osvold overveldet av komisk forferdelse og bakholdsangrep formelig gisper etter luft i et nesten umulig forsøk på ikke å eksplodere i latter.

For i Bjørn Sands hode gikk det fort.

Assosiasjoner og elleville koblinger i samtalens øyeblikk fant veien til hans skarpe tunge før noen rakk å si «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep».

Ja, forløperen til Frp var Stutums første politisk hjem.

Men selv mente Sand at den urimelige fyren han spilte ut var en så ekstrem parodi, at ingen oppegående Frp-sympatisør på ramme alvor kunne bli støtt.

Så begynte folk å ringe.

Og takke.

Som i en kjent sketsj fra Saturday Night Live, der skuespilleren William Shatner i kostymene til sin egen TV-skikkelse «Captain Kirk» fra Star Trek, står på en Sci-Fi-messe og ber tilhørerne gå hjem: «Det var bare en TV-serie. Det var ikke virkelig!»

Slik måtte Bjørn Sand forklare en utilsiktet fanbase at «Stutum finnes ikke. Han er en karikatur. Han var bare noe jeg fant på. Jeg mener ikke noe av det Stutum sier».

Da Bjørn Sand fylte 90 år, skrev Aftenpostens Torstein Hvattum en fin omtale der jubilanten uttrykte tilfredshet over å ha sendt sitt alter ego i eksil til Spanias solkyst for gode tre tiår siden.

Der sitter han desillusjonert, ifølge opphavsmannen.

Dagens toppnoterte Frp er noe helt annet enn den bevegelsen Bjørn Sand raljerte med på 1970- og 80-tallet.

Saksforhold som den gang ble ansett som strømninger på høyresiden, er i dag poster i Venstres og Arbeiderpartiets prinsipprogram.

Fortsatt er det gøyalt å høre sketsjene med Bjørn Sands munnrappe dekonstruksjon av en tidsånd. Og like imponerende er hans lynkvikke sparring av Totto Osvolds snusfornuftige korreks.

Ser man bort fra noe språkbruk som ikke har tålt tidens tann, er det et format over Bjørn Sand / Stutums verbaljazz som stadig står seg.

Men når livet imiterer kunsten, er det mange poenger som faller bort. Når virkeligheten innhenter satiren, er det ingen vits.

Revyforfatter, filmforfatter, skuespiller og komiker Bjørn Hjalmar Sand ble 96 elleville år.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article