Halvparten av de kontrollerte vogntogene hadde feil

– Det viser at det er galskap, det som foregår langs norske veier. For å bruke en klisjé: Det er russisk rulett hver gang du og jeg setter oss inn i bilen og kjører, sier Ramona Lind.

Hun er forbundsleder i Transport og Logistikkforbundet og mamma til Charlie Dan Lind, som døde etter en trafikkulykke i januar 2019.

22 år gamle Charlie hadde vært hjemme på juleferie på Sortland og var på vei til Tromsø, der han studerte jus.

I Nordkjosbotn, en time før han var fremme, møtte han en litauisk trailer med sommerdekk. Sjåføren mistet kontrollen på det glatte føret.

Tilhengeren fikk sleng og traff bilen med den sjanseløse 22-åringen.

Charlie havnet i koma og døde 10 uker senere.

Seks år etter sønnens død mener moren fortsatt sikkerheten er for dårlig.

Halvparten hadde feil

Det er anslagsvis 2,4 millioner grensepasseringer med vogntog i Norge hvert år. Det viser tall fra Tolletaten.

I fjor ble 680.000 av dem vinket inn til en av Statens vegvesen sine kontrollstasjoner. Av disse ble 97.000 utsatt for en grundigere kontroll.

54.000, altså mer enn halvparten, hadde feil eller mangler.

– Det viser at vi har et problem, sier Pål Edvin Olsen, leder i Norsk lastebileierforbund, avdeling Finnmark.

Den store utfordringen ligger i alle kjøretøyene som ikke blir kontrollert, mener Olsen.

– Vi må øke kontrollene langs grensene. Ikke bare for å ta dem, men også for å informere om dårlig vær og utfordrende kjøreforhold. Og kunne holde dem tilbake til det er strødd, eksempelvis, sier han.

Kjetil Wigdel er avdelingsdirektør i Utekontroll i Statens vegvesen.

Han sier at de gjør så godt de kan med de ressursene de er tildelt. Samtidig påpeker han at antall kontroller har økt de siste årene.

– Tallene viser jo først og fremst at vi er bedre til å plukke ut de kjøretøyene som vi mener det er grunn til å se nærmere på, sier Wigdel.

– Kan ikke legge på kjettinger engang

Antall dødsulykker på norske veier har gått ned de siste 20 årene. Likevel er ulykker med vogntog ofte fatale og med store personskader.

Utenlandske vogntog skaper fortsatt både frykt og frustrasjon langs norske vinterveier.

Ramona Lind mener det må kunne stilles krav til ferdighetene til de utenlandske sjåførene.

– Vi som bor i Norge, må gjennom glattkjøringskurs. Hvorfor skal vi ikke sikre at de som kommer fra utlandet, kan kjøre på vinterføre, spør hun.

Samferdselsdepartementet har fått tilbud om å kommentere saken, men har ikke kommet med noe svar.

Mens våren er kommet i sør, holder Kong Vinter jerngrep over Nord-Norge. De siste månedene har utenlandske trailere sperret veier på kryss og tvers i hele landsdelen.

– De fleste vi har hjulpet, kan ikke legge på kjetting engang, sier Johan Henrik Hætta i Alta bilbergingssenter.

En ting er ferdighetene til sjåførene. Noe annet er selve bilene.

Selv om vinterdekkene er godkjente, er de ikke nødvendigvis gode, sier flere lastebileiere NRK har snakket med.

De har ofte hardere gummi enn det som er vanlig å bruke på norsk vinterføre. Ergo blir de stivere når de blir utsatt for kulde, og veigrepet blir dårligere.

Kjetil Wigdel i Statens vegvesen bekrefter at det er variasjoner på kvaliteten på vinterdekk.

– Men dette gjelder også for andre typer dekk. Noen er bedre enn andre, sier han.

I flere ferske saker har NRK belyst at såkalt toakslede kjøretøy kan være en fare på vinterføre.

Det skyldes at de har dårligere veigrep enn trailere med tre akslinger.

Likevel er mange av de utenlandske vogntogene nettopp med to akslinger.

Johan Henrik Hætta har jobbet i 23 år med å dra biler og vogntog opp fra grøfta. Også han mener at disse kjøretøyene ikke har noe på is- og snødekte veier å gjøre.

– Det er jo livsfarlig for trafikantene å ha sånne kjøretøy på veiene her.

Han mener problemene langs veiene ikke vil bli bedre, men heller verre grunnet klimaendringene.

– I år har det vært ekstra spesielt fordi det har vært så vekslende temperatur – og mye snø. Og da får de problemer, sier Hætta.

Ønsker protest

Ramona Lind har mistet troen på politikere og byråkrater.

– Etter at han Charlie døde var jeg så gira og trodde på en endring. Men etter hvert skjønte jeg at politikerne ikke hadde forståelse eller interesse, sier hun.

På en måte mener hun politikerne er unnskyldt.

– Hvordan skal de klare å sette seg ordentlig inn i ting. Den ene dagen er de fiskeriminister, den neste samferdselsminister. Nei, der er prisgitt rådgivere og byråkrater.

Hun håper på et folkelig engasjement. At eksempelvis norske tungbilsjåfører gikk ut i en samlet protest.

– Slik som de gjorde da han Charlie ble begravd. Da stoppet de i to timer og lammet hele Norge. Tenk hvis de kunne gjort det på nytt. Det hadde vært tøft. Slik det er nå, kan politikerne bare lukke igjen øynene, sier Lind.