Gladnyhet for guttene i skolen: De gjør det bedre enn jentene i engelsk.
Søndag 8. desember kl. 23:32Kortversjonen
- Gutter gjør det bedre enn jenter i engelsk på 8. trinn.
- Forskere mener guttenes interesse for dataspill kan være en viktig faktor.
- Jenter presterer fortsatt bedre enn gutter i norsk.
- Studien analyserte resultater fra 1,1 millioner elever mellom 2007 og 2018, men kjønnsforskjellen er stabil også de siste årene, sier forskerne bak studien.
– Det er et overraskende funn siden jenter ofte gjør det bedre enn gutter i gjennomsnitt når vi ser på skoleresultater, sier professor og forsker Astrid Marie Jorde Sandsør til VG.
Hun og forskerkollega Lisbeth M. Brevik ved Universitetet i Oslo har finstudert 1,1 millioner norske elevers utvikling i engelsk og norsk.
De finner at guttene tangerer og går forbi jentene i engelsk fra 2014 på 8. trinn.
Dette er stikk i strid med kjønnsforskjellene i skolen i norsk og en rekke andre fag - der jentene har prestert best.
Professor og forsker ved CREATE Senter for forskning på likhet i utdanning og påtroppende forskningsdekan ved UiO.
Hva er så årsakene til at guttene mestrer engelsk hakket bedre enn jenteelevene?
Årsaken kan ikke fastslås med to streker under. Men forskernes funn mer enn antyder at guttenes utbredte bruk av dataspill - sammenlignet med jentenes «nettprofil» som handler mer om SoMe
-bruk, kan forklare forskjellene.– Hvor viktig er spill og skjermbruk for guttenes «skills in english»?
– Dette er en viktig kilde til engelsk, slik tall fra Ungdata og Barn og medier bekrefter. TV-serier og film har nok vært med på å påvirke barns engelskferdigheter gjennom mange år, mens spill og sosiale medier har blitt mer brukt i nyere tid, svarer Sandsør.
Store mengder data
Forskerne analyserte resultater fra nasjonale prøver i lesing og engelsk, samt muntlige og skriftlige
eksamensresultater fra 2007 og til 2018 blant 1,1 millioner elever i Norge på barne- og ungdomstrinnet.
Studien publisert 9. desember 2024 i det anerkjente tidsskriftet Assessment in Education: Principles, Policy & Practice.
De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning til fordel for guttene i åttende klasse siden 2014, mens jentene presterte konsekvent bedre enn guttene i engelsk på tiende trinn.
Jentene best i norsk
I faget norsk, presterte jentene betydelig bedre enn guttene på nasjonale prøver og i tiende klasse.
Men guttene har også forbedret seg i engelsk på tiende trinn dersom man ser på utviklingen i engelsk relativt til norsk.
–Dette tyder på at guttene ikke forbedret språkferdighetene sine generelt, men spesifikt i
engelskfaget, sier Sandsør som jobber ved ved CREATE Senter for forskning på likhet i utdanning.
Engelsk spillspråk
Nasjonale resultater fra Ungdata om barns bruk av sosiale medier viser at nesten to tredjedeler av guttene rapporterer å spille dataspill flere ganger i uken. Bare et mindretall av jentene gjør det samme.
I tillegg viser Barn og medier-undersøkelsen at gutter oftere enn jenter rapporterer at de bruker engelsk når de spiller, er på YouTube eller ser på filmer og serier.
–Forskjeller i barn og ungdoms mediebruk gir en potensiell forklaring på kjønnsforskjellen vi fant i vår studie, sier medforfatter og professor i engelskdidaktikk, Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
– Stabil kjønnsforskjell
Samtidig understreker hun at dette studiet ikke kan konkludere med at mediebruk er årsaken til gutters forbedring i engelsk.
Hvordan er dine ferdigheter i engelsk?aSnakker flytende, og med god uttale.bIkke helt patent, men kan føre en samtale med en engelsktalende.cGanske dårlig, må gå for meg selv når jeg blir oppringt av engelsktalende.dHjelpeløs.Forskningen på de norske elevene er gjort i et tidsspenn fra 2007 til 2018.
– Er det grunn til å tro at funnene som er noen år gamle - er omtrent likelydende de siste årene?
– Vi har sjekket de seneste årenes resultater på nasjonale prøver i engelsk på femte trinn og åttende trinn, og da er det fremdeles en stabil kjønnsforskjell i favør gutter. Nyere tall fra Ungdata viser også at det fortsatt er store kjønnsforskjeller i mediebruk, så dersom dette er en del av forklaringen har ikke bildet endret seg de siste årene, svarer professor Sandsør og forsker Brevik.