Gutta vant valgkampen

GUTTA. Finansminister Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dette ble valgkampen for de som snakker i caps lock.

Dette er en kommentar

Etter alle solemerker går det nå mot fire nye år for Jonas Gahr Støre i statsministerboligen.

Hva som ble utslagsgivende vil nok bli behørig diskutert i dagene fremover, men det vi kan slå fast allerede nå er at det var gutta som vant valgkampen.

Hvem er gutta her? Jens og Jonas vinner kanskje opptellingen i kveld, men oppløpet har vært dominert av en annen type guttastemning.

Formuesskatt ble det store temaet denne valgkampen, selv om den angår de aller færreste av oss direkte. Tilhengerne snakket om omfordeling, mens motstanderne mener det handler om hva Norge skal leve av etter oljen.

Strake baller, direkte språk og steile kanter er enkelt å forholde seg til.

At regnestykkene ikke alltid gikk helt opp, ble underordnet.

På TikTok tar det omtrent tre sekunder for en seer å vurdere om videoen er interessant eller ikke. Når man har tre sekunder på å få frem et budskap, er det ikke mye plass til nyanser, argumenter og drøfting.

Nå foregikk ikke hele valgkampen på sosiale medier, men vi lider alle av en eller annen form for krympende oppmerksomhetsspenn.

Og det er kanskje derfor det aldri ble helt tenning på de andre sakene.

Kjendisinvestor Øystein Stray Spetalen gjestet i august podkasten «Gutta», som består av, fra venstre, Sebastian Brevik, Oskar Westerlin, Henrik Viken og Snorre Klanderud. Foto: Skjermdump fra YouTube.

E24 skrev mandag morgen om de glemte sakene i valgkampen. Professor og instituttleder ved økonomisk institutt på UiO, Karen Helene Ulltveit-Moe etterlyste en bredere skattedebatt, hva med for eksempel arveskatten?

I tillegg til en bredere skattedebatt, etterlyste NHH-professor Ola Grytten også mer fokus på fallende produktivitetsvekst og lave fødselstall.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sa han ikke rakk å følge med på alle debattene, men etterlyste mer fokus på hvordan få flere i arbeid.

Ifølge en undersøkelse Aftenposten fikk gjennomført i midten av august, var det tre tema velgerne oppga som mer viktig enn skatter og avgifter i denne valgkampen: Sosiale forskjeller i samfunnet, økonomi og arbeidsliv og helse.

Hvor mange debatter husker vi om de temaene?

Det ble rett og slett lite politisk spill i årets valgkamp.

Som tidligere FrP-politiker, nå First House-partner Jon Georg Dale uttalte i Politisk kvarter på NRK mandag morgen: Det var spillet om spillet som dominerte valgkampen.

For selv om vi ikke har helt amerikanske tilstander, så ble det mye personfokus.

Hvorvidt Sylvi Listhaug var egnet som statsministerkandidat eller ikke, dominerte de siste dagene før valget, og taktisk stemming ble for første gang brukt åpent i valgkampen av MDG, som sa at hvis velgerne ville fortsette å ha Støre som statsminister, burde de stemme MDG.

Kanskje vi i de redaktørstyrte mediene ikke var gode nok til å presse politikerne på de temaene som velgerne oppgir at de bryr seg mest om. Men vi vet også godt at det er forskjell på det vi oppgir er viktig for oss i en undersøkelse, og det vi faktisk leser, ser på, klikker på og engasjerer oss i på sosiale medier.

Det er gøy når noen krangler så busta fyker, selv om det er om noe man egentlig ikke har noe forhold til, som for eksempel formuesskatten.

Dette var kanskje også den første valgkampen hvor de redaktørstyrte mediene for alvor fikk konkurranse fra nye plattformer og algoritmer.

Vi så det komme i USA i fjor da Donald Trump stilte opp i den kontroversielle podkasten til Joe Rogan en uke før han igjen ble valgt til president, og mange pekte på dette som en stor bidragsyter til at han ble gjenvalgt.

Her hjemme ble Gutta-podkasten en slags norsk miniversjon av Joe Rogans podkast. Det var noe annerledes, noe forfriskende kanskje, i et landskap som tidligere har vært dominert av programledere med tung politisk erfaring.

Hvor mange stemmer politikerne som stilte opp fikk for å gjeste Gutta-podkasten er ikke mulig å si, men de vant i hvert fall oppmerksomheten blant de unge og attraktive velgerne, de samme velgerne som både partiene og mediene sikler etter.

Slik ble det debatt om debatten og spillet om spillet som fikk dominere valgkampen denne gangen.