Simen Velle vil vekke unge med en bok. Men de har allerede stått opp om mårran. Faren er mer at de sovner igjen.
Årets valg var ganske eksepsjonelt: Over ti prosentpoeng flere unge menn brukte stemmeretten. De har vært kraftig underrepresentert ved valg. Nå er de bare litt underrepresentert.
Noen blir skremt av det som utvilsomt er en høyrebølge blant unge menn. Det er ikke jeg.
Det hadde vært langt skumlere om de lot være å stemme. De har åpenbart troen på demokratiet. Sånt kan man ikke lenger ta for gitt.
Den andre grunnen til at jeg ikke mister nattesøvnen, er innholdet i denne høyrebølgen. I alle fall hvis vi kan anta at FPU-leder Simen Velle er representativ for den.
For noen dager siden kom han med boken «11 gode grunner til å våkne opp». Før valget hørte jeg historier om store guttegjenger som gikk i samlet flokk og stemte. Å stemme ble en sosial greie. For alt jeg vet, strømmer de nå til Norli for å kjøpe sin første bok.
Jeg vedder likevel ikke hestehalen min på at dette blir en bestselger.
Noen ganger når jeg er på konsert og artisten begynner på en lang monolog mellom låtene, tenker jeg inni meg: «Hold kjeft og gjør heller det du kan!»
Litt samme følelsen får jeg av denne boka: Du er bedre på video, Velle.
Men jeg er ikke i målgruppa. Kanskje kan den litt søvndyssende tankestrømmen av en bok fange interessen til dem som vanligvis ikke leser politisk litteratur. Jeg håper det.
Og selv om jeg tok meg selv i å både riste på hodet og holde hendene foran øynene da jeg leste boka: Dette er et ganske sympatisk prosjekt.
Ikke fordi han bokstaverer ordene nedover på siden når han vil understreke et poeng.
A
R
T
I
G
Derimot er det påfallende at han knapt har ett virkelig provoserende standpunkt. Alle som frykter høyrebølgen bør derfor kaste seg over boka.
Hovedpoenget hans er at Norge må endres, og at du som leser boka bør bidra for å få det til. Norge trenger deg for å lykkes. Han ber unge om å ta ansvar selv.
Dette er ikke radikalt eller ytterliggående. Velle står for en fløyelsmyk, nesten koselig versjon av klassisk Frp-politikk – bare med mindre engasjement for innvandringspolitikk enn partiet er kjent for.
Selvsagt er det MYE for de fleste å være uenig i her. Det er tross alt et politisk kampskrift.
Men mest av alt skriver Velle om gamle Frp-saker på en ny måte. Han er mot offentlig sløsing, men for mer penger til alt han er for.
Han vil at færre skal studere kjønnsteori. Han er mot budsjettsprekk når Hamar kommune bygger stupetårn, og han er mot svenske tilstander.
Han vil bruke mer penger på dyr medisin og eldreomsorg.
Han er for en streng innvandringspolitikk, men også for at kompisen hans fikk bli i landet.
Alt er altså ved det gamle her.
Men til tross for sine svakheter, illustrerer Velle godt hva som skiller en bok fra TikTok: Nyanser. Han har ironisk nok blitt fryktelig skeptisk til TikTok selv, til tross for at det var der han bygde seg opp.
Velle innrømmer lett selv at han er en kjepphøy type (Det må være lov å være litt cocky da? skriver han, blant annet), men han virker mindre skråsikker her enn ellers. Han gir motargumentene god plass når han skriver om aktiv dødshjelp, for eksempel.
Så er spørsmålet: Holder dette inn til neste valg? Tusenvis av unge menn sikret Frp rekordhøy oppslutning. Flertallet av velgerne ville likevel ha en annen retning.
De kommer til å se at Sylvi Listhaug knapt får gjennomslag. Norge blir endret de neste fire årene, men i motsatt vei av det Velle og velgerne hans ønsker.
Det kan gjøre den blå bølgen til en tsunami ved neste valg. Eller kanskje de unge mennene bare slukner igjen. Med en halvlest bok på magen.
Kunne du tenke deg å lese Simen Velles bok? aJa, har gledet meg til den! bNeicNei, jeg venter til den kommer på TiktokDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.