Europaligaens gulrot er riktig og viktig. Vinneren av finalen mellom Tottenham og Manchester United kan gå inn i Champions League med hevet hode.
Med to av de mest profilerte engelske klubbene i finalen i Bilbao, blir det ikke bare økt oppmerksomhet rundt den nest gjeveste europeiske klubbturneringen.
Det vokser også frem en debatt om hva det bør innebære å sikre seg trofeet i Europaligaen.
Problemstillingen: Er det fair at vinneren av turneringen, helt uavhengig av hvordan sesongen har forløpt ellers, får en plass i neste sesongs Champions League på kjøpet?
Arsène Wenger er blant dem som har uttrykt skepsis til denne veien inn i det mest celebre selskapet. Han har uttalt til BeIn Sports at vinneren bør kvalifiseres automatisk til Europaligaen, men ikke nødvendigvis til Champions League. Den tidligere Arsenal-sjefen, som har jobbet for FIFA i nyere tid, er særlig opptatt av at den engelske toppdivisjonen allerede har fem plasser.
Nå blir det hele seks Premier League-klubber i CL.
Den tidligere Arsenal og Chelsea-spilleren Emmanuel Petit er sitert på at Arsenal og Manchester United «absolutt ikke» fortjener å kunne redde stumpene til sesongen på dette viset.
I sosiale medier raser debatten.
Det er ikke så overraskende at temaet nå kommer opp. Det skyldes delvis den voldsomme rivaliseringen mellom fans av ulike klubber. Men det forsterkes nok også av en helt uvant situasjon for de to storklubbene. Årets finalister i Europaligaen har nærmest knivet om å overgå hverandre i elendige resultater i Premier League. Slik reglene er, kommer det da til å bli mesterligaspill enten på klubben som i dag er nummer 15 eller 16 i hjemlig liga.
Det er uvant kost.
Temperaturen rundt temaet økte da Tottenham-manager Ange Postecoglou valgte den sarkastiske tonen. Han setter det hele i sammenheng med enkeltes ønske om å snakke ned Tottenham som klubb.
Om australieren har slitt med mye denne sesongen, skal i det minste ingen beskylde ham for ikke å ha snerten i replikken i orden. Dersom denne sesongen ender med at Postecoglou må gå, er det litt av en personlighet engelsk fotball mister.
Hva gjelder selve temaet som diskuteres, er det vanskelig å se annet enn at Tottenham-sjefen har en sterk sak. Selvsagt må reglene i en turnering følges. Det er gode grunner til at reglene for Europaligaen ble justert, med en CL-plass i potten for vinneren. Det er også noe påfallende over at debatten først kommer når det er to engelske lag som møtes.
I sum blir kritikken et bomskudd.
Noe av det aller viktigste vi har sett de siste årene, er at statusen til de europeiske turneringene bak Champions League har økt markant. Det er ikke noe B-stempel lenger, i alle fall ikke på den måten vi så tidligere, selv om det alltid vil være åpenbart hvilken pokal som henger høyest. Da er det et viktig incentiv at det er en såpass høythengende ekstrapremie å kjempe om.
Utrolig nok var Bodø/Glimt bare ett hakk unna å få den muligheten. At finalen spilles mellom to storklubber i Premier League, mens en klubb fra en ikke altfor stor norsk by var så nær, setter prestasjonen i sammenheng. Og det sier litt om Bodæ/Glimts prestasjoner at en manager som normalt er så sta på hvordan han vil spille, valgte å tilpasse seg så strategisk som Tottenham gjorde på Aspmyra. At det igjen endte med at forskjellen ble såpass stor, er det strengt tatt lite å si på.
Årets Europaliga har vært en fest. En finale mellom Tottenham og Manchester United, med så mye i potten, blir et fantastisk punktum.
Vinneren fortjener å glede seg over en plass i Champions League. Uavhengig av svikten i serien. Uten skam.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.