Gruppetenking, gubber og generativ KI

3 hours ago 2

Mange tier, ikke fordi de mangler innsikt, men fordi de ikke vil være vanskelige. Sist gang vi gjorde det samme, var da algoritmene på sosiale medier tok over offentligheten. Nå skjer det igjen – med enda større konsekvenser.

Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Kunstig intelligens. Teknologien som ifølge de store konsulenthusene skal spare milliarder, øke produktiviteten og revolusjonere arbeidslivet. Estimatene for når den fjerde industrielle revolusjonen slår inn, spriker – og samtidig: Heller ikke de som utvikler den vet hva KI egentlig er kapabel til.

Alle peker fremover, men ingen vet egentlig hvor vi skal.

Kanskje er det derfor vi bør spole litt tilbake – til forrige gang en disruptiv teknologi ble møtt med entusiasme, uvitenhet og altfor få kritiske spørsmål.

For hva skjedde da? Min påstand er at mange droppet sine kritiske spørsmål til dette nymotens ungdommelige i frykt for å virke som en kjip, bakstreversk gubbe.

Les også

Krypto: Når politikere kjører på med utdaterte argumenter

Sosiale medier var gøy, det var framtiden, kanaler der man måtte være, måtte jo bjuda på. I Facebooks glansdager på 2010-tallet var manges strategi “noe” eller “mest mulig”. Og både kunnskap og strategien ble overlatt til unge spesialister ... som meg.

Da Facebooks algoritmer ble folk flests første møte med kunstig intelligens, unnlot de fleste av samfunnets ledere å gjøre grundige vurderinger av hvordan plattformene påvirket brukervaner, forretningsmodeller og samfunnet som helhet.

Knapt noe har påvirket livene våre mer og fått så liten plass i samfunnsdebatt og styrerom.

Og konsekvensene av at Silicon Valley fikk holde på uforstyrret, er tydelige. Avhengighetsskapende design, manipulerende grensesnitt, polariserende algoritmer og en overflod av innhold har formet sosiale relasjoner, endret skolemiljøer, nyhetsmedier og politikkutforming – og ført til økt mistillit, fragmentering og demokratisk slitasje.

Næringslivet har lært at å overlate kundeforholdet til sosiale medier kan koste dyrt – i tillit, synlighet og strategisk kontroll.

Hvorfor uteble de kritiske spørsmålene på morgenmøter, i styrerom og på Stortinget?

Forskning på sosialpsykologi og gruppepress gir noen svar. Klassiske studier, som Asch-eksperimentene fra 1950-tallet, viser hvordan mennesker ofte ignorerer egne motforestillinger for å tilpasse seg flertallet – selv når flertallet åpenbart tar feil. Det skaper en illusjon av enighet, et fenomen kjent som pluralistisk ignoranse: Alle later som de er enige, fordi de tror de er alene om å være i tvil. Resultatet? Kritiske stemmer forblir tause.

Vi er programmert til å ville passe inn.

Vi unngår å stille spørsmål, ikke fordi vi mangler intelligens eller mot, men fordi vi frykter å fremstå som vanskelige, bakstreverske eller rett og slett irrelevante. Vi vil ikke være kontrasten når «alle» er positive og fremoverlente.

Enda mer står på spill hvis kritikken rammer en ung, kul kollega, kanskje uten fast jobb. Særlig hvis du selv pusher femti og frykter å fremstå gubbete og utdatert. Kanskje føler du at teknologikompetansen skorter, og er redd for at spørsmålene dine avslører et kunnskapshull – som egentlig mange i rommet hadde til felles.

Professor Mats Alvesson (Universitet i Lund) spør retorisk: Hvorfor oppfordres vi til å stille kritiske spørsmål, men belønnes for ikke å gjøre det? I sin forskning på «funksjonell dumhet» beskriver han hvordan organisasjoner ofte fremelsker stilltiende lojalitet, snarere enn kritisk tenkning – for å bevare harmoni, tempo og kontroll.

Kritikere blir sett på som brysomme. Skepsis blir en trussel. Og alle spiller med.

Jo mer entusiasme, jo mer konformitet.

Jo mer entusiasme, jo mer trengs kritiske spørsmål – og ledere som inviterer til dem.

Som du allerede har skjønt, mener jeg at vi – som individer, bedrifter, organisasjoner og myndigheter – gjorde mange feil i møte med sosiale medier, som vi står i fare for å gjenta i møte med kunstig intelligens.

De neste årene vil KI forme samfunnet vårt på enda mer gjennomgripende måter. Algoritmer styrer allerede hva vi ser, tenker og kjøper. Språkmodeller legger føringer for informasjonen vi får, kunsten, mediene, språket, for læring og ytringsfriheten. De legger flere premisser for demokratiet vårt enn vi aner.

Derfor må vi blande oss.

Kritikerne, gubbene – og ikke minst ikke-teknologene – må inn i diskusjonene og beslutningsrommene. Den ene i rommet med «teknologihatten» ser ikke hele bildet, hverken alle farene eller mulighetene.

Så når du møter en som peker fremover, spør hvor han vil. Hvem som får være med. Hvilke problemer som skal løses – og hvilke verdier som styrer.

Vi må stille spørsmålene vi droppet sist.

Før teknologien kjører fra oss igjen.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor, skribent og styremedlem i Fritt Ord.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.