Gruer meg til å bli gammel

Elias Bauer Jonassen

Måten vi behandler eldre i Norge skremmer meg.

Søndag 28. september kl. 08:30

Jeg unngår ofte å se reportasjer fra eldrehjem, fordi de gir meg en klump i magen.

Gamle, syke kropper som stues vekk i korridorene.

Som ligger såre med våt bleie, kanskje i timesvis.

Mange lider i stillhet, noen ganger helt uten språk.

De får servert brun mat fra poser. Fiskeboller på julaften.

Trodde du at hjemmesykepleien var noe bedre?

Da vil NRK Brennpunkt få deg til å tenke om igjen.

Jeg lurer på hvorfor vi ikke er sintere, skriver Kira Venbakken. (Illustrasjon) Foto: Frank May / NTB

Å se alderdommen på nært hold rører ved noe helt eksistensielt.

Det vekker spørsmålet om hvem som er der når vi er på vårt mest sårbare.

Hvordan skal vi bli behandlet den dagen vi ikke lenger klarer å ta vare på oss selv?

Samtidig er eldrebølgen i ferd med å skylle over Norge.

Allerede i 2031 vil det være flere eldre enn yngre.

Det betyr ikke bare høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester, men også færre som kan jobbe og betale skatt.

Likevel har ressursene til kommunehelsetjenesten ikke økt betydelig de siste årene – verken i form av penger eller arbeidsplasser.

Da er det å forvente at kvaliteten på omsorgstjenestene vil bli enda dårligere enn de allerede er i dag.

Hvordan har det seg da at eldreomsorg ikke var fanesaken til samtlige partier som stilte til valg i år?

Høyre- og venstresiden peker fingre og skylder på hverandre.

Men sannheten er at tilbudet har vært dårlig lenge, og variasjonene små – uavhengig av hvem som har sittet i regjering.

Jeg lurer på hvorfor vi ikke er sintere.

Er det ikke så farlig med de eldre – de skal jo bare dø uansett? Det er lett å tenke at dette ikke angår oss ennå, men tiden går fort.

Gjennomsnittlig botid for en pasient på sykehjem er 2,2 år. Men noen bor der mye lenger, og vi vet dessuten at folk kommer til å leve lenger i fremtiden.

Da bør ikke sykehjemmet kun fungere som et venterom før døden.

De eldre fortjener at kvaliteten på livet deres er minst like god i disse årene – om ikke enda bedre.

Det er tross alt de som har kjempet frem rettighetene vi har i dag, og som har sørget for at vi får den hjelpen vi trenger når vi selv blir gamle og syke.

Hvordan velger vi å takke dem?

Det er naivt å tro at med rett regjering vil alle eldre få enerom med dobbeltseng og biff til middag hver dag. Det er heller ikke det jeg krever.

Jeg vil bare ikke gå og grue meg til å bli gammel, slik jeg gjør nå.

Vi er nødt til å skape et samfunn der det å bli eldre ses på som en naturlig fase av livet – ikke noe man går og gruer seg til fra man er ung.

Vi må fylle på med ressurser til flere langtidsplasser for syke eldre, og styrke hjemmetjenesten.

Sørge for at det ikke er tykkelsen på lommeboka som avgjør om du får den hjelpen og omsorgen du har krav på.

La oss sikre at vi, når den tid kommer, blir møtt med respekt og omsorg. Ikke bare som en byrde.