– Grønland er ikke til salgs

Mørket har allerede senket seg når de første sprudlende ungdommene kommer inn døra på fritidsklubben i Nuuk.

De vet godt hvorfor vi er der, for byen er full av journalister og fotografer som plutselig har kommet til byen. Hele verden viser interesse for Grønland etter at Donald Trump nylig gjentok sitt ønske om å få kontroll over landet.

– Trump er best, roper en av guttene og flirer bredt.

Flere jenter smiler til ham, men sier at de er uenige.

– Ikke til salgs

– Grønland er ikke til salgs, og kommer aldri til å bli det, sier Juno Mikaelsen og Vivi Lola Wind i kor.

Denne kvelden kjemper venninnene om å bli best i biljard, men de er ellers samstemte i det meste.

Begge forteller at mødrene deres har sansen for Donald Trump, men at de fleste i omgangskretsen ikke liker ham. Venninnene er ikke fan av Trump.

– Dersom han skulle kjøpe Grønland ville det bli ødeleggende. Grønland vil bli som søppel da, sier Wind, men utdyper det ikke.

– Hvis han kjøper Grønland blir det et helvete her. Jeg tror han vil ta alt, sier Mikaelsen.

Jentene forteller at abortsaken er ett av temaene som splitter generasjonene når det gjelder synet på Trump.

Ungdommene har ikke sansen for at den amerikanske regjeringen vil hindre kvinner i å bestemme over seg selv, og vil ikke ha den slags politikk på Grønland.

– Alltid flott

Venninnene var på skolen da Donald Trump Junior nylig var på lynvisitt i Nuuk, men de har fått med seg hendelsen på sosiale medier.

De viser oss en video som ble lagt ut av influenseren Charlie Kirk, som var en del av følget.

I videoen sier han at grønlenderne er «det vennligste folket» og at de elsker USA. Han avslutter med å si «Make Greenland Great Again».

– Jeg ble overrasket da han sa det, og syntes det var rart. Grønland er flott, har alltid vært det og kommer alltid til å være det, sier Mikaelsen.

Venninnene er stolte over egen kultur. De vil at diskriminering skal byttes ut med respekt, og har store håp for egen nasjon.

– Vi håper at vi kan få selvstendighet her på Grønland, og selv om det er utfordringer vi ikke kjenner til, så kan vi nok få det til, sier Mikaelsen.

– Jeg håper vi får selvstendighet innen vi dør, sier Wind.

En handelsvare

Også i skibakken er USAs interesse for Grønland et stort tema.

Landet var en dansk koloni i 300 år, og nå opplever mange at den amerikanske tilnærmingen til verdens største øy ligner på gammeldags kolonisering.

– Selvfølgelig har vi en viktig posisjon i Arktis, men vi vil heller behandles som en alliert enn som en handelsvare som man bare kan manipulere og kjøpe når man har lyst. Det er en kunstig situasjon, veldig merkelig, sier Brian Wallbohm.

Så langt har det vært lite snø i Nuuk, men den ene av de to skiheisene er endelig åpnet. Wallbohm har med seg sine to barn, som kjører nedover bakken i full fart.

Sønnen på tolv har vunnet flere medaljer for Danmark, sist i en konkurranse i Trysil. Det er samtidig det grønlandske flagget som preger hjelmen.

– Mye av debatten vi har i dette landet handler om at man gjerne vil løsrive seg, og det er jeg ikke alltid enig i, sier Wallbohm.

Tilhenger av Riksfellesskapet

Den lange nærkontakten med danskene har skapt ubrytelige bånd.

– Min egen far var fra Danmark, så jeg har et nært forhold til Danmark og derfor vil jeg være mer tilhenger av Riksfellesskapet, forteller Wallbohm.

Riksfellesskapet består av Danmark, Grønland og Færøyene, og er underlagt den danske kongen. Grønland er et eget land, men utenrikspolitikken styres fortsatt fra København.

Mens mange gjerne vil bryte alle båndene til den gamle kolonimakten, er ikke Wallbohm i tvil om at han heller vil være i union med Danmark, enn med USA.

– Vi har våre ulikheter og våre uenigheter. Det er selvfølgelig også en del ting som ikke har foregått som de skal, men overordnet sett synes jeg at vi grønlendere har vært heldige, i forhold til så mange av de andre landene som vi ser rundt oss, sier Wallbohm.

Han opplever at inuittene på Grønland har blitt behandlet bedre av danskene, enn slik situasjonen har vært for inuitter i Canada og i Alaska.

Full uavhengighet er heller ikke noen enkel sak.

– Jeg tenker ikke det er en god ide foreløpig. For det første må vi være selvbærende først og det er vi ikke. Vi er jo fremdeles avhengige av at halvparten av vår økonomi kommer fra Danmark, sier Wallbohm.

Økonomisk avhengighet

Tidligere finansminister for Grønland, Maliina Abelsen, ønsker selvstendighet, men er enig i utfordringen.

Hun tar oss med til foten av det mektige fjellet Sermitsiaq, som ligger like utenfor Nuuk. Det blåser på toppene, men her finner hun ro når det er mye å forholde seg til.

– Dels er utfordringen økonomisk, for på nåværende tidspunkt får vi blokktilskudd fra Danmark, men så er det også det at vi kun er 56.000 mennesker. Det er ikke mange, og man kan ikke forstille seg å ha et eget forsvar, så derfor skal vi inngå i noen former for allianser, sier Abelsen.

Hvem som får være med i en ny allianse er et åpent spørsmål.

Til våren er det valg på Grønland, og da kommer spørsmålet om selvstendighet til å bli en viktig kampsak.

Fremtidig dagsorden

Da kan det følge tøffe forhandlinger om fortsatt økonomisk støtte fra Danmark, eller ei, og andre store spørsmål, som forsvar, og kompensasjoner. Omsider må det en folkeavstemning til.

Samtidig har alvorlige overgrepssaker kommet frem i dagen.

En gruppe kvinner har gått til sak mot den danske staten. På 1960 og -70 tallet fikk de mot sin vilje fikk satt inn spiral for å hindre befolkningsvekst. Grønlandske barn som ble tvangsfjernet fra sine foreldre er også et åpent sår som har fått fornyet oppmerksomhet.

Disse sakene inngår i den grønlandske bevisstheten når de staker ut sin fremtid.

Den kalde vinden svir i huden, men lyset er oppløftende gyllent.

– Jeg tenker at vi står i en situasjon der det er viktig at vi tenker oss godt om her i Grønland, og blir enige her i landet om hva vi vil, slik at det ikke blir diktert verken fra Danmark eller fra USA eller fra andre steder. Det er her i landet at vi skal sette dagsorden for hva vi vil, sier Abelsen.