Grip sjansen nå – dette er din tid

3 days ago 15


63 kamper. Mye motgang.

Først røk EM, så VM, så EM igjen, så VM igjen og så EM for tredje gang.

På det sjette skal det skje.

«Jeg føler at vi er bedre enn noen gang i den tiden jeg har vært med,» sier Ødegaard på pressekonferansen i kjelleretasjen på Ullevaal, halvannet døgn før det smeller mot Italia.

Det gjenstår å bevise at det er mer enn ord, og skal tidenes mest begavede norske fotballspiller få oppleve et VM, kunne nesten ikke anledningen vært mer perfekt.

 Bjørn S. Delebekk / VGDEBUTEN: Martin Ødegaard (15) poserer for fansen etter sin første landskamp. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Martin Ødegaard vil være 27 og et halvt år gammel neste sommer, fysisk sett nær karrieretoppen. Erling Braut Haaland fyller 26 to dager etter VM-finalen, Sander Berge og Julian Ryerson vil være 28, Alexander Sørloth 30.

Denne generasjonens norske landslag kan være i nærheten av sitt klimaks i 2026.

To ganger blir Ødegaard utfordret på om dette er hans største landskamp, men han veier ordene sine og nøyer seg med at «det er en stor kamp».

Vi kan hjelpe ham. Dette er Ødegaards største landskamp, en av de største hvis man inkluderer klubblagene også.

 Bjørn S. Delebekk / VGFoto: Bjørn S. Delebekk / VG

I playoffen mot Ungarn i 2015 var han 16 år og en lettvekter, i playoffsemifinalen mot Serbia på et coronadødt Ullevaal i 2020 hadde han ennå ikke fått sitt store gjennombrudd.

Mot mektige Italia er Ødegaard den udiskutable lederen for et norsk lag som har fått en drømmestart på VM-kvaliken.

Nå er det hans tid, hans lag, hans mulighet.

Ødegaard var ikke engang født da Ståle Solbakken & Co. gikk nedbrutte av banen etter Norges forrige VM-kamp, 0–1-tapet for Italia i 8-delsfinalen i Marseille i 1998.

 Bjørn S. Delebekk / VGFoto: Bjørn S. Delebekk / VG

Italienerne er i veien igjen, grovt sett med den samme stilen. Men Norge har plutselig spillere med potensial til å styre kampen, iallfall i perioder, ikke bare ligge bakpå i jakten på en overgangsmulighet.

Først og fremst handler det om dirigenten som har hatt drakt nummer 10 i fem år.

«Hva skulle vi gjort uten Martin Ødegaard, det lurer jeg litt på?» spurte 98-sjefen Drillo fra godstolen på TV 2 – minutter etter 4-2-seieren over Israel i mars.

Kapteinen var nest sist på ballen ved tre av scoringene og slo knapt nok en feilpasning.

 Bjørn S. Delebekk / VGSERVITØR: Martin Ødegaard sto bak fremspillet da Erling Braut Haaland fikset 4–1-målet over Israel. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Norge er nesten aldri uten Ødegaard. Han har startet klart flest kamper under Solbakken, 38 av 44. I de seks øvrige var han ute med skade, en av dem endte i 1-5-katastrofen i Østerrike i fjor høst.

Han vokste seg enda større av at Solbakken noe overraskende ga ham kapteinsbindet i 2021. Ødegaard fremsto ikke som den typiske, skrikende ledertypen, men det var en genistrek: Få kan snakke bedre med beina, og et drøyt år senere fikk han den samme jobben i Arsenal.

Det Ødegaard bedriver der det er aller trangest og vanskeligst, i en skapende rolle midt på banen, er unikt i norsk fotballhistorie. Han var på årets lag i Premier League de to foregående sesongene – og strålende da han kom tilbake fra skade for et halvår siden.

Svenske Aftonbladets Simon Bank hentet frem de aller største fotball-lovordene man kan tenke seg etter en oppvisning mot Sporting i Champions League.

«Hvis jeg myser, kan jeg forestille meg at det er Messi som tusler rundt der ute; det samme avslappede skulderpartiet, det roterende blikket under luggen, den konstante tolkningen av hvor det er mulig å finne åpningene hos motstanderen.»

Selvsagt er det å strekke det langt, Ødegaard mangler både farten og avslutningene til Messi, men det er noen likheter der, kanskje spesielt det suverene venstrebeinet og orienteringen før han får ballen. Som argentineren har Ødegaard tilsynelatende alltid en løsning klar.

Men denne våren har det ikke hjulpet å myse – det har uansett ikke vært mulig å se noen likheter. Ødegaard har forsvunnet i en del av de store kampene, kanskje spesielt synlig hjemme mot PSG i Champions League-semifinalen.

Da kommer kritikken fort, umulig å komme unna i en så stor klubb i den største ligaen. Ødegaard erkjenner også at han hadde en formdupp, men føler at han fikk et oppsving i de siste kampene.

Lista ligger dessuten så høyt at han nesten er nødt til å rive innimellom. Han kan liksom ikke være på topp hele tiden.

Men fredag 6. juni bør han være det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article