Gravejournalistikk til salgs

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Idealisme betaler ikke lønninger.

Dette er et leserinnlegg

I snart ti år har vi investert utallige timer og betydelige ressurser i å bygge opp uavhengige nettaviser som setter journalistiske idealer høyere enn klikkrater og kommersielle hensyn. Filter Nyheter og Josimar er eksempler på prosjekter vi har vært med å starte og utvikle, med én tydelig visjon: Å styrke den undersøkende journalistikken i Norge.

Den typen journalistikk som krever langvarig research, systematisk kildearbeid og grundig dokumentasjon. Den journalistikken som er avgjørende for et velfungerende demokrati, fordi den holder makten ansvarlig, enten den ligger hos myndigheter, næringsliv eller andre institusjoner. Den journalistikken som styrker demokratiet, ikke river det ned.

Men idealisme betaler ikke lønninger. Og det finnes nok langt enklere veier til lønnsomhet enn å starte uavhengige aviser. Selv om vi er nærmere enn noen gang å få tallene i balanse, går vi fortsatt med underskudd. Vi som eier disse avisene har ikke lenger økonomisk bærekraft til å bære tapene alene.

Derfor har vi de siste månedene tatt kontakt med de store mediehusene i Norge. Vi har spurt dem: Er dere interessert i å kjøpe, videreføre, eller samarbeide med noen av landets mest profilerte og anerkjente redaksjoner innen undersøkende journalistikk? Svaret har vært unisont: Nei. Ingen vil kjøpe. Ingen vil overta. Ingen vil redde disse prosjektene.

Og det er greit. Det er ærlig. Men det står i skarp kontrast til festtalene. For i dem snakkes det varmt og ofte om journalistikkens samfunnsoppdrag, om pressens rolle i demokratiet, om ytringsfrihet og behovet for uavhengige stemmer med kritisk blikk på makt.

I virkeligheten jakter de store mediehusene marginer. De investerer i virale videoer, influencer-samarbeid og kjendispodkaster. Det må de få lov til, dette er tross alt snakk om kommersielle virksomheter. Men la oss da også være ærlige: De prioriterer ned gravejournalistikk. De prioriterer ned samfunnsoppdraget. De prioriterer det som lønner seg, og det er sjelden det som krever grundig research og årvåkent kildearbeid.

Så, hva nå? Kanskje må noen publikasjoner dø før vi forstår hva vi har mistet. Kanskje vil stillheten etterpå gjøre mer inntrykk enn ordene før. Men før vi kommer dit, skal vi i det minste kunne si at vi forsøkte alt.

Da gjenstår spørsmålet: Er det noen andre der ute som vil være med? Vil du bli abonnent? Tegne et bedriftsabonnement? Donere? Investere i uavhengig presse?

Ta kontakt. Vi har bokstavelig talt gravejournalistikk til salgs.