Gravde ned krigsskip – holdt det hemmelig i 54 år

– Jeg mener den ligger på skrå her, sier Frank Lindberg, og peker utover en parkeringsplass og en gresslette på Isegran i Fredrikstad.

Han er i ferd med å avsløre hvor hans livs store hemmelighet ligger.

En hemmelighet som kan komme til å endre måten arkeologer jobber når de jakter på gamle skipsvrak.

I 54 år har han holdt tett om det som skjedde her, men for kort tid siden avslørte han hemmeligheten i Fredriksstad Blad.

Nylig var arkeologer fra Norsk Maritimt Museum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på plass på Isegran for å kartlegge det Lindberg mener ligger under jorda.

Fant krigsskipet til Norges største sjøhelt

Lindberg er én av to gjenlevende som kan lede arkeologene i riktig retning.

Og det viser seg at 84-åringen har en imponerende hukommelse.

I 1971 ble selskapet hans hyret inn for å grave ut en ny båthavn på den lille øya. Underveis i arbeidet, fikk han seg en overraskelse.

Med gravemaskinen kjente Lindberg noe hardt i jorda.

– Først så visste vi ikke hva vi fant, forteller han.

Men så kunne de skimte et ror og en svær bunnstokk.

– Jeg skjønte jo at det var en stor båt, forteller Lindberg, som kontaktet den kjente arkeologen Erling Johansen.

Havna som skulle bygges ligger nemlig på historisk grunn.

Isegran er en del av festningsverket i Nord-Europas best bevarte festningsby, Fredrikstad.

Under Den store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet hadde den norske krigshelten Peter Wessel Tordenskiold base her.

Arkeologen Erling Johansen undersøkte bitene, som allerede var gravd opp og kunne slå fast at det var snakk om to galeier, og at de mest sannsynlig tilhørte Tordenskiold.

54 år gammel hemmelighet

Lindberg tilbød seg å grave opp skipene for 16.000 kroner per båt. Men så mye penger ble det ikke mulig å bevilge den gangen.

Han fikk dermed ordre om å grave ned båtene.

Da Lindberg kort tid senere fant et tredje skip tok han den letteste utveien, og fylte igjen hullet.

– Alt jeg tenkte på var å bli ferdig til tiden. Jeg hadde fått dagbøter om jeg hadde blitt forsinka og hefta av skipene, så det var om å gjøre å bli ferdig, forklarer han.

Siden den gang har han ikke sagt et ord om det.

– Jeg hadde ikke tenkt å si noe, men så ble jeg oppringt av noen arkeologer. Det hadde gått med meg i grava, sier Lindberg.

Nå, over femti år seinere, viser det seg at 84-åringens historie kan gjøre at andre skipsvrak kan bli reddet.

Sammenligning av to bilder

Før

Etter

Slik så området på Isegran ut før og etter at Frank Lindberg gravde ut båthavna. Markeringen i rødt viser hvor båten ble funnet.

Jani Causevic/NIKU

Aldri blitt brukt slik før

– Ingen har antagelig stukket av gårde med den, sier Lindberg tørrvittig til arkeologene før de begynner arbeidet.

Med en georadar skanner arkeologene området i bakken i jakt etter noe dypt nede i grunnen.

– Vi har ikke brukt det på denne måten før, for å se etter skipsvrak over land, sier Jørgen Johannessen, arkeolog ved Norsk Maritimt Museum.

For arbeidet med å finne skipene Lindberg gravde ned, er en form for nybrottsarbeid. Aldri før har en georadar blitt brukt i Norge til å finne skip i nærheten av vann.

Radaren kjøres frem og tilbake over bakken, for å se hva som ligger under.

– Det er noe i grunnen her som registreres av georadaren, sier føreren av maskinen Jani Causevic fra NIKU.

Arkeologene har god tro på at de kan finne noe her siden området opplever landheving, noe som betyr at grunnen hever seg litt hvert år.

– Hvis dette blir vellykka, så tror jeg det blir spennende fremover. Da kan vi anvende denne metoden til å finne skip andre steder i nærheten av vannet, sier Causevic.

– Virkelig utrolig

En drøy uke senere tar Causevic kontakt med NRK. Han har noen bilder han vil vise.

– På bildene her ser vi området som Frank pekte ut. Etter å ha behandlet bildene ser vi en båtform som ligger akkurat i den retningen Frank pekte ut, forteller Causevic.

Det gjør at de med stor trygghet kan slå fast at her ligger det et skip.

– Det er virkelig utrolig at han husker det så godt etter 50 år, sier Causevic.

Selv tar Lindberg det hele med stor ro:

– Jeg regner med å være klar i hodet ennå. Jeg er tross alt bare 84 år.

Som følge av det norske bevaringsprinsippet vil ikke skipsvraket graves opp. Det er rett og slett i for god stand og når forholdene legger til rette for det graver vi i Norge som regel ikke ut arkeologi.

– Unik mulighet

Men funnet gjør at de nå kan slå fast at metoden med å bruke georadar på et område som tidligere var vann, fungerer.

Det åpner opp muligheter for kartlegging i mye større grad enn tidligere.

– Jeg har stått i områder hvor det har vært landheving, hvor jeg vet at det kunne ha vært et skipsvrak, uten å ha hatt verktøyene som trengs for å finne dem. Det har jeg nå, forteller Johannessen.

Denne metoden kan brukes for å kartlegge et utbyggingsområde hvor det kan ligge gamle skipsvrak.

Ved å skanne området med en georadar før byggingen starter kan man i flere tilfeller unngå å ødelegge kulturminner begravd i grunnen.

– Det er veldig nyttig, slår Johannessen fast.

Arkeologene er veldig takknemlige for muligheten Lindberg ga dem.

Uten hans historie og hjelp, hadde de brukt mange forsøk og mye lengre tid på å slå fast at denne metoden fungerer.

– Det var en unik mulighet for oss. Det var en helt spesiell omstendighet som gjorde at det klaffa veldig bra. Han har spart oss for mye prøving og feiling, sier Johannessen.