Gratulerer med dagen!

Vi markerer dagen da modige samer med Elsa Laula Renberg (1877–1931) i spissen møttes til det første samiske landsmøtet i 1917 i Trondheim.

Den 6. februar feires i dag som nasjonaldag i hele Sápmi – av samer både i Norge, Finland, Sverige og Russland.

Samene feiret sin egen nasjonaldag første gang i 1993. Siden har dagen vokst sterkt i omfang, i takt med at flere blir bevisste på sin samiske identitet.

I dag vil samiske farger prege bygder, byer og mediebildet over hele landet. Slik har det ikke alltid vært og det er langt fra noen selvfølge at vi har kommet dit vi er i dag.

På denne dag kan vi også konstatere at samiske spørsmål veier tyngre i den offentlige samtalen i Norge enn på lenge. For å finne tilsvarende må vi kanskje helt tilbake til Alta-saken som toppet seg i årene mellom 1978 og 1982.

Alta-saken ga støtet til en omfattende reform av norsk samepolitikk. En ny samelov ble vedtatt i 1987, en egen grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn kom i 1988. I 1989 ble Sametinget åpnet.

Også NRKs historie speiler denne rekken av viktige begivenheter. I 1992 gikk NRK Sápmi fra å være et distriktskontor til å bli en egen divisjon.

I dag er det likevel fortsatt kampen om naturressursene som får mest oppmerksomhet. De fleste fikk med seg Fosen-aksjonene der samiske unge tok over hovedstadsgatene i noen dramatiske kalde vinteruker i 2023.

Mange har også merket seg at interessekonflikter i nord stadig oftere dukker opp på den nasjonale agendaen.

Men heller ikke samer står alltid på samme side i enhver sak. Også det samiske samfunnet preges av meningsmangfold og ulike ståsted.

Der mange for eksempel er redde for at reindrifta er i ferd med å gi fra seg livsgrunnlaget sitt til ny industri, er andre bekymret for at det ikke skapes nok arbeidsplasser i nord.

Høstens sametingsvalg kan derfor bli det mest spennende i Sametingets relativt unge historie.

Samtidig handler den økte samiske bevisstheten og oppmerksomheten langt fra bare om konflikt. Blant annet har samiske kunstnere inntatt stadig større scener de siste årene og høster i dag internasjonal anerkjennelse.

I 2024 var Britta Marakatt-Labbas utstilling den mest besøkte på Nasjonalmuseet.

Vi ser også en samisk film- og dramabølge bre seg. Filmen Ellos eatnu – La elva leve, med Ella Maria Hætta Isaksen i hovedrollen, fikk i 2023 Amandaprisen for beste norske kinofilm. I 2024 kom NRKs dramaserie Oro Jaska, som satte overgrep og taushetskultur i samiske ungdomsmiljøer på dagsordenen.

NRK har som en av sine sentraler oppgaver å styrke de samiske språkene, og samisk identitet og kultur.

Vi tar denne oppgaven på dypeste alvor og vet godt hvor viktig det er å få innhold som speiler egen virkelighet på sitt eget hjertespråk.

Blant annet vet vi at barneinnholdet er høyt verdsatt og bidrar til at de yngste klarer å bygge en stolthet over egen kultur på sitt eget språk.

Samtidig skal NRK stå for kritisk journalistikk også om samiske samfunnsforhold. Det er en del av vårt demokratiske oppdrag og en rettesnor frem mot det viktige sametingsvalget til høsten.

En sentral oppgave vil være å sette velgerne i stand til å ta informerte valg i stemmelokalene.

I tillegg har NRK også en annen svært viktig oppgave: Vi har et ansvar for å løfte samiske spørsmål opp på den nasjonale dagsordenen på en måte som gjør alle innbyggere i Norge bedre informert. For å lykkes, arbeider vi målrettet med å heve kompetansen til alle i NRK.

På tampen av 2024 behandlet Stortinget sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Den var en dyster gransking av hvordan Norge har behandlet samene og de nasjonale minoritetene kvenene og skogfinnene.

Stortinget ba om unnskyldning for at språk har forsvunnet, kultur blitt borte, og for en fornorskning som har laget dype sår hos store deler av befolkningen. Det var et viktig steg fremover.

På sitt beste er allmennkringkasting og journalistikken et redskap for å samle, forstå, og for å drive samfunn fremover. Den ambisjonen ligger til grunn for NRK Sápmis og resten av NRKs videre arbeid med det samiske.

Lihkku beivviin!

Læhkoeh biejjine!

Vuorbbe biejvijn!