Golberg om ski-krisen: – Ingen stillinger bør være trygge nå

Pål Golberg er regjerende verdensmester på femmil. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Norsk langrenn sliter økonomisk. Veteranen Pål Golberg mener forbundet nå må se på egen administrasjon - og har en bønn til stjerner som Klæbo og Skistad.

• 

• Herman Folvik

Torsdag 30. januar kl. 22:18

• Det er under en måned til Ski-Norge byr opp til stor fest med VM i Trondheim. Men samtidig brenner det i pengesekken til forbundet på Ullevål i Oslo. Norsk langrenn har gått over 11 millioner kroner i minus de siste tre årene.
• Før sesongen ble det klart at Equinor og Sparebank1 ikke fornyer sponsoravtalene. Det utgjør 17 av 83 millioner i budsjettet. Foreløpig har ikke forbundet klart å lande nye avtaler av denne størrelsen.
• Onsdag avslørte VG at junior- og rekruttlandslaget legges ned etter vinteren.
• 34 år gamle Golberg har i lang tid vært tillitsvalgEn person som er valgt av medlemmene i en gruppe eller organisasjon for å representere deres interesser og synspunkter. på herrelandslaget. Han har mange tanker om situasjonen norsk langrenn står i.

– Nedleggelsen av lagene var litt varslet ettersom EquinorSponsoravtalen mellom Skiforbundet og Equinor handlet i stor grad om junior/rekruttlandslaget. har gått ut og dyrtiden vi er i nå. Det er vanskelig å se at det skulle gå en annen vei. Men jeg har sterk tro på at regionale lag er en vel så bra løsning for de nest beste, sier Golberg til VG.

Han har selv gått gradene fra juniorlandslag.

– Jeg har alltid tenkt at man ikke trenger juniorlandslag. På den tiden går man på videregående og det er nok med å ivareta lokale miljøer. Det burde avviklet før.

– Men det som blir viktig nå, er å tenke på de unge seniorene. De må ha et tilbud som gjør at flere orker å stå i det lenge nok til å bli en god skiløper. Det er tidkrevende før du når toppen.

På rekruttlandslagets Instagram-konto delte de et hånlig bilde av langrenns-administrasjonen i Skiforbundet. Det har blitt en snakkis i miljøet.

– Det var litt umodent. Det viser litt lite forståelse for hva som legges ned av jobb. Men når det er sagt, bør ingen stillinger være trygge nå. I en slik tid må man sette seg ved tegnebrettet og se nøye på hva som er viktig, sier Golberg.

Han trekker så de lange linjene:

– Vi har vært veldig heldig med at vi gikk lenge på NRK, det var veldig gode seertall og det var lite konkurranser fra større idretter før. Vi var en generasjon som fikk vanvittig boost av Holmenkollen-VM og Petter Northug som gjorde langrenn spennende.

– Nå tar større idretter over mer, vi har blitt vanskeligere å finne på TV og er blitt en velferdsprofitørEn organisasjon eller bedrift som tjener penger på tjenester som er ment å gi velferd til folk, som for eksempel helse eller utdanning. i sponsormarkedet. Sliter bedriftene, er vi de første som kuttes.

– I denne perioden har man bygget opp et forbund hvor man kunne ansette sponsoransvarlig og utvide administrasjonengruppen av personer som har ansvar for å lede og organisere arbeidet i en organisasjon eller bedrift. betraktelig. Det er ingen tvil om at det ikke er bærekraftigNoe som kan opprettholdes over tid uten å skade miljøet, økonomien eller samfunnet. mer.

– Da jeg kom inn på landslag for ti år siden, så administrasjonen ganske annerledes ut. Jeg regner med at administrasjonen vil se annerledes ut igjen fremover. Vi må minne oss litt på hva som er viktigst og hvor ressursene vi har igjen bør brukes.

De siste årene har Skiforbundet kuttet i antall løpere på junior, rekrutt og elitelandslag. Budsjettene til fysioterapeuter og treningssamlinger har blitt snevret inn.

– Jeg tror vi ikke kan kutte så mye mer enn vi har gjort – og likevel fortsette å være et landslag. Så må vi tenke på hvordan vi gjør oss attraktive overfor sponsorer fremover. Trenden med at våre beste ønsker å gå egne veier og holde på for seg selv, vil kanskje bidra til å kutte ytterligere på et tilbud som allerede er i ferd med å bli dårligere, sier Golberg.

Johannes Høsflot Klæbo og Kristine Stavås Skistad er begge inne igjen på landslaget etter å ha stått utenfor, men fremdeles kjører de for det meste sitt eget treningsregime.

– Jeg har forståelse for vurderingene som gjøres av de beste med tanke på at dette er noe man driver med i en ganske begrenset del av livet, og at man da vil utnytte mulighetsvinduet. Men langrenn er ikke større enn at vi er avhengig av all interesse vi kan få.

Han håper Klæbo og Skistad vil stå enda tettere med landslaget i fremtiden.

– Fellesskapet er det vi har solgt inn over tid. Blir det mindre og mindre av det, er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne lykkes.

– Synes du utøvere som Klæbo og Skistad bør ta mer ansvar?

– Jeg kan ikke si at Johannes og Kristine skal kjenne på noe ansvar overfor andre, men skal landslaget bestå med den bredden og fellesskapet vi har gjort, er vi nok avhengig av dem. Kanskje bidrar det til mer interesse på kort sikt om de går egne veier, men hva om da konkurransen forsvinner? Er det da like spennende?

Herrelangrenn har vært fullstendig dominert av nordmenn siden russerne ble utestengt etter OL i 2022.

– Den internasjonale konkurransen og deltagelsen er den største utfordringen vår. At vi har en fallende popularitet, handler om hvor interessant idretten er. Over flere år har det vært nordmenn som konkurrerer mot nordmenn. Det er kanskje ikke så spennende i lengden. Vi har sett opp gjennom hva eksempler som Dario Cologna og Justyna Kowalczyk har betydd. Det skal bare en stjerne fra disse folkerike landene til, så kan det se ganske annerledes ut.

For han har fortsatt et håp om at langrenn kan sikre seg en gylden fremtid.

– Jeg vil ikke svartmale situasjonen. Jeg tror vi kan få et løft etter VM fremdeles.