- Stortinget har vedtatt en full gjennomgang av beskatning av firmabiler, noe som kan føre til endringer for mange brukere av firmabil.
- Bilorganisasjonene, med NBF i spissen, har ført en årelang kamp mot det de mener er urettferdig firmabilbeskatning
- Coca Cola-selger og firmabilbruker Emil Lysø har frontet saken.
- Endringene kan komme i 2026, men det er usikkert om de vil ha tilbakevirkende kraft.
Fredag i forrige uke vedtok et enstemmig Storting en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, etter et representantforslag fra Fremskrittspartiets representanter Roy Steffensen og Morten Stordalen.
– Dette er utrolig gøy. Bare det at vi fikk saken opp i Stortinget er en seier i seg selv. Vi har kjempet for dette siden dag én for halvannet år siden, så nå er jeg er kjempeglad, sier firmabilbruker Emil Lysø, som har frontet saken for Norges Bilbransjeforbund (NBF).
Det var blant annet en omtale av Lysøs sak i Dine Penger i november i fjor som virkelig fikk ballen til å begynne å rulle.
I saken kom det frem at Lysø, som er omreisende selger for Coca-Cola på Sørlandet, fikk medhold i sin klage på firmabilbeskatningen og dermed fikk 26.000 kroner tilbake i skatt.
Slik slo skattereglene ut for Lysø
- Sjablongreglene for firmabil tilsier at Lysøs lønn skulle påplusses med 133.969 kroner for 2023.
- Men oversikten som Lysø har fått laget, viser at hans faktiske private fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil bare utgjorde 72.809 kroner – altså ca. 61.000 kroner lavere.
- For Lysøs del utgjør forskjellen ca. 26.000 kroner mindre i skatt for 2023. Han slipper altså med over 2000 kroner i lavere skatt hver eneste måned.
Les mer i denne Dine Penger-artikkelen
Omgjorde vedtaket
I etterkant av vedtaket gikk bilorganisasjoner, blant annet NBF og Norsk elbilforening, ut og sa at så mange som 75.000 personer med firmabil kunne ha krav på 1,5–2 milliarder kroner skatt tilbake.
Men, ikke så lenge etter at Dine Penger-saken ble publisert, omgjorde imidlertid Skatteetaten vedtaket i Lysøs sak. Og i en pressemelding skrev Skatteetaten blant annet at «skatten skal fastsettes ut fra en standardregel, og det kan ikke endres ut fra den enkeltes bruk og verdi».
Bilorganisasjonene, med NBF i spissen, hadde imidlertid ikke tenkt å gi seg med dette, og de brukte Skatteetatens avslag til å ta saken videre. Et mulig spor var å ta det via Sivilombudet
, men det viste seg altså at det gikk raskere å ta veien innom Stortinget.– Firmabilbrukere er vinnerne
I mars år ble representantforslaget fremmet, og FrPs Morten Stordalen er veldig fornøyd med at finanskomiteen stilte seg enstemmig bak forslaget – og at det gikk gjennom i Stortinget.
– Men den største vinneren er ikke Frp, men alle dem som har firmabil, understreker Stordalen.
Stortingsrepresentant for Frp
FrP-politikeren mener at saken med Lysø, hvor Skatteetaten først ga medhold i klagen og reduserte fordelen med over 60.000 kroner, viser at dette er et system som skattebetalerne ikke kan ha tillit til.
– Tanken da loven ble gjennomgått sist, var at du ikke skulle skattlegges mer enn om du hadde en privat bil. Så også de partiene som er glad i skatter og avgifter, ser nok hvor galt dette har blitt, sier Stordalen.
Skatt på firmabil
Skatt på firmabil regnes ut etter veiledende listepris for bilen da den ble registrert første gang. Ekstrautstyr som skinnseter, glasstak osv. skal også inkluderes.
- Dersom bilen er yngre enn tre år, beregnes inntektsfordelen slik:
30 % av listeprisen inkludert ekstrautstyr opp til kr 338 800 (2023-sats)
+ 20 % av resterende listepris
= Beregnet inntektsfordel for privat bruk
- Er bilen 3 år eller eldre settes beregningsgrunnlaget til 75 % av bilens listepris.
- Fra og med inntektsåret 2023 behandles elbiler på samme måte som biler med forbrenningsmotor.
- Dersom man kjører mer enn 40.000 km i året i jobb, er det egne regler. Det er også egne regler for varebiler i klasse 2.
- I særlige tilfeller kan fordelen med firmabil fastsettes ved skjønn.
(Kilde: Skatteetaten)
Positivt fra finansministeren
– Hvor raskt etter gjennomgangen tror du nye skatteregler for firmabilbrukere kan bli implementert?
– Det bør være mulig å få dette klart i 2026, i forbindelse med statsbudsjettet – det er i hvert fall det jeg håper. Og svaret fra finansministeren var jo positivt, sier Stordalen.
For i sitt svar til finanskomiteen 8. mai 2025 skrev nemlig finansminister Jens Stoltenberg:
«Jeg deler representantenes vurdering av at det etter 20 år kan være grunnlag for en gjennomgang av firmabilbeskatningen og tilhørende sjablonger for bruk av bil helt eller delvis i arbeidsforhold, for å trygge at modellen for verdsetting gir resultater som i tilstrekkelig grad samsvarer med verdien av fordelen.»
Dagens regler for firmabilbeskatning ble – som finansministeren påpekte i sitt svarbrev – sist endret i 2005. Siden den gang har bilparken endret seg drastisk, med en stor økning i andelen elbiler. Samtidig har skatterabatten for elektriske firmabiler gradvis blitt redusert, og er nå helt fjernet.
Er skatten for høy på firmabil?aJa, altfor høy!bNei, ikke høyere enn den bør være.cAner ikke, kjører ikke firmabil.Overbeskatning på 70 prosent
Ifølge beregninger fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), NBF og Norsk elbilforening har den gjennomsnittlige overbeskatningen av firmabiler vært så høy som 70 prosent.
– Myndighetenes regler om beskatning av firmabiler utgjør viktige rammebetingelser for bilbransjen. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha skatteregler som oppfattes som rettferdige og rimelige av skattyterne, uttalte siviløkonom Jan Traaseth i firmaet Bilpriser.no til Dine Penger i fjor.
Traaseth hjalp Lysø med å sette opp regnestykket som viste at hans reelle private fordel av firmabilen var langt lavere enn det sjablongreglene tilsa. Lysø har for øvrig hatt elbil i snart syv år, og er dermed en av dem som har blitt hardest truffet av skattereglene.
Skatt på naturalytelser
Skattelovens §5-3 setter rammene for skatt på naturalytelser i arbeidsforhold. Den lyder: «Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.»
Det betyr at det er kroneverdien av den private bruken av firmabilen (altså hva det ville kostet om du skaffet bilen selv) som skal skattes.
For å beregne dette manuelt skal følgende elementer inngå:
- Service og vedlikehold
- Forsikring
- Trafikkforsikringsavgift
- Drivstoff/strøm
- Dekk (hvis aktuelt)
- Verditap (fast sats 10 prosent årlig)
Følgende elementer skal ikke inngå:
- Bompenger
- Rentekostnader
Kilde: Norges Bilbransjeforbund
Siviløkonom i firmaet Bilpriser.no
– Ikke unik
Det var Traaseth og NBF som spurte om Lysø kunne være villig til å fronte denne saken, noe han sa ja til.
– Jeg har betalt ekstremt mye for den fordelen jeg har av å kjøre firmabilen privat. Men det er ikke unikt for meg, forteller Lysø.
Da han fortalte om skatteklagen sin i Dine Penger fikk han mange henvendelser både fra folk på jobben og i andre bedrifter som lurte på hvordan han hadde gått frem.
– Så stilnet jo jubelen fort, men samtidig fikk vi det avslaget vi trengte for å kunne gå videre med saken, sier Lysø, som forteller at han har brukt mange ettermiddager og kvelder ved siden av jobb på denne saken.
Bilbransjeforbundet: – Veldig glad
Ida Krag, leder for næringspolitikk i NBF, forteller at dette har vært en stor og viktig sak for dem.
– Vi er veldig, veldig glad for at vi har kommet hit. Vi har vært i mange møter, og vi har jobbet mye med saken over flere år. Vi har også opplevd at det har vært vanskelig å få noen til å ta tak i det før Frp tok imot oss og fremmet forslaget.
Krag mener Emil Lysøs innsats har vært avgjørende:
– Jeg tror Emil har betydd masse for at utfallet blir som det blir. Han har stått i det, selv da han først fikk medhold hos Skatteetaten, for så å få dette trukket tilbake etter at han fikk medieoppmerksomhet.
Leder for næringspolitikk i Norges Bilbransjeforbund
– Helt vanlige selgere
Krag tror at det har vært lett å tenke at firmabilbrukere er folk med høy inntekt.
– Mange er imidlertid helt vanlige selgere uten gullkantede avtaler, men som trenger bilen som et arbeidsverktøy. Og da blir 2000 kroner ekstra i skatt per måned, som i Lysøs eksempel, mye penger.
Ifølge tall fra 2023 var det 98.704 personer som hadde innberettet fordel av fri bil i arbeidsforhold. Ikke alle disse beskattes etter standardregelen, men det er likevel et betydelig antall skattytere som kan bli berørt av endringer.
Krag forteller også at selv om overbeskatningen er størst for elbiler, fordi driftskostnadene er vesentlig rimeligere for dem, så er det overbeskatning også for fossile biler.
Lite sannsynlig med tilbakevirkende kraft
Både Stordalen og Krag mener det er lite sannsynlig at eventuelle endringer vil få tilbakevirkende kraft, uten at dette er noe de kan uttale seg om med sikkerhet.
– Det er ofte krevende med tilbakevirkende kraft. Jeg er usikker på om det lar seg gjøre, sier Stordalen.
Han håper imidlertid at fremtidige regler vil gi mer forutsigbarhet for firmabilbrukere.
Også Lysø håper at reglene kan ha tilbakevirkende kraft, men han tenker at det ser vanskelig ut. Han har for øvrig sendt en klage til Skatteetaten for 2024 på samme vilkår som sist, men det viktigste for ham er at det nå ligger an til at reglene blir endret slik at han kommer bedre ut skattemessig de neste årene.
– Jeg skal bytte til ny firmabil – også den en elbil – i løpet av året, og jeg kommer til å kjøre en god del med den både på jobb og privat, sier Lysø.
Han forteller på tampen at han faktisk aldri har møtt Traaseth, som Lysø omtaler som primus motor i denne saken, ansikt til ansikt noen gang.
– Men nå skal han visst snart hit til Sørlandet, så da får vi et hyggelig treff.