Glimt har snudd – stemte for videodømming i norsk fotball

12 hours ago 5


Nesten 400 medlemmer var samlet fysisk for å delta på det ekstraordinære årsmøtet i Bodø/Glimt.

Gultrøyene har et årsmøtevedtak om å jobbe mot videodømming, men etter at en supportergruppering på 54 medlemmer ville ha spørsmålet opp igjen, måtte styret kalle inn til et ekstraordinært årsmøte.

Etter flere uttalelser fra scenen ble det klart at 107 stemte mot VAR, mens 271 støttet forslaget om å være for.

Dermed har Bodø/Glimt snudd i sin avgjørelse om VAR.

Glimts avgjørelse vil føye seg inn i rekken av klubber i Norsk toppfotball (NTF), hvor det allerede er et flertall av klubbene er som er mot videodømming.

stills-scandic-2-210125

Foto: Per-Magne Steen / NRK

De møtes allerede onsdag, 22. januar, for å gjøre opp regnskapet – og vil sende et sterkt signal til Norges Fotballforbund (NFF).

For det er ikke NTF som avgjør VARs fremtid – det er det forbundstinget i NFF som endelig skal avgjøre.

Det skjer i starten av mars.

På årsmøtet i Bodø var meningene delte – og ikke minst sterke.

– Skal bruke kortere tid enn VAR

Mads Skauge, forsker ved Nord universitet og talsmann i for Glimts supportergruppe J-feltet var først opp på talerstolen.

– Jeg skal være ganske kort, og skal bruke kortere tid enn mange VAR-sjekker har gjort, åpnet han.

Han sa at avventende dømming i påvente av en VAR-avgjørelse ofte endte med at videodømming rettet opp feil som de selv hadde skapt.

Skauge var også med i VAR-utvalget, som leverte sin rapport i vår.

– Ifølge VAR-rapporten som jeg var med å skrive ville ikke folk flest ha dagens VAR. Og såkalt utvikling – eller innvikling som jeg kaller det – koster i beste fall 25 millioner ekstra årlig.

Mente VAR har gjort fotballen bedre

Neste opp på talerstolen var Tarjei Ek Hansen.

Det var han som stilte forslaget på vegne av 53 medlemmer – og som i praksis gjorde at det måtte kalles inn til et ekstraordinært årsmøte.

– Motivasjonen vår for å se på VAR på nytt igjen var at man har en utredning med masse ny informasjon på hvordan dette har fungert i disse to årene.

– Det er grunn til å si at det har blitt bedre, dommerne ønsker det, filming, grisetaklinger og offsidesituasjoner har blitt bedre, avsluttet han fra talerstolen.

  • Patrick Berg jubler etter scoring

    Sondre Skjelvik

    Scoringer

    Var sjekker alle scoringer i kampen, samt det som skjer før scoringen.

    Det betyr at de blant annet kan bryte inn hvis:

    • Noen har gjort noe galt i forkant av scoringen, som hands eller holdning.
    • Har det skjedd kan VAR be dommeren se på situasjonen på en skjerm på banen. Deretter vurderer dommerne utfallet. Dette kalles On-Field Review.

    👉

  • Jens Petter Hauge, Bodø/Glimt, jubler etter scoring mot FC Porto

    Kåre Riibe Ramskjell

    Scoringer volum 2

    VAR sjekker også om det har vært en klar offside i forkant av scoringen.

    Er det tilfellet kan de annullere scoringen uten at hoveddommerne har sett situasjonen. Dette kalles VAR-only review.

    De ser også etter om ballen har vært ute av spill og om den var over mållinjen.

    👉

  • Amahl Pellegrino skårer på straffe på Aspmyra

    Andreas Nilsen Trygstad

    Straffer

    VAR kan bryte inn i forbindelse med straffer:

    • Feil: Hvis VAR mener det ikke var straffe kan de be dommerne se på sin skjerm for å dobbeltsjekke.
    • Sjekk på nytt: Hvis dommeren har dømt straffe, men VAR er uenig, kan dommeren få beskjed om å sjekke på nytt.
    • Utenfor 16-meteren: Hvis videobilder viser at ballen var enten utenfor eller innenfor 16-meteren kan VAR gripe inn og bestemme.

    👉

  • Haaland scorer på straffe

    LINDSEY PARNABY / AFP / NTB

    Straffer volum 2

    • Gjort noe galt: Hvis VAR legger merke til at det laget som har fått straffe har gjort noe potensielt ulovlig i forkant, da kan de be dommeren sjekke dette.
    • Ute av spill: Har ballen vært utenfor banen, men det er dømt straffe – da kan VAR bestemme at straffen omgjøres.
    • Målvakten: Hvis målvakten beveger seg vekk fra mållinjen før straffa er tatt kan VAR gjøre dommeren oppmerksom på det.

    👉

  • Eric Kitolano scorer

    Rune Stoltz Bertinussen / NTB

    Straffer volum 3

    • Hvis den som skyter straffen berører ballen to ganger og ballen går i mål, da kan VAR annullere målet.
    • Hvis noen andre spillere enn straffeskytteren løper inn i 16-meteren før straffesparket er tatt kan VAR enten gripe inn eller be dommeren ta en titt på situasjonen.

    👉

  • Rødt kort

    Mats Torbergsen / NTB

    Røde kort

    Det er flere situasjoner i forbindelse med røde kort hvor VAR kan gripe inn.

    Blant mye annet kan VAR be dommeren se på en situasjon på nytt hvis det ikke er dømt på slag, spark eller biting.

    Det siste punktet VAR kan gripe inn i er hvis VAR oppdager at det gis gult eller rødt kort til feil spiller.

Slik gikk det slag i slag fra talerstolen.

– Lidenskapen drepes totalt. Derfor vil jeg stemme for å fjerne VAR fra norsk fotball, sa supporter Frank Amundsen.

Også sportslig administrativ leder i Bodø/Glimt, Håvard Sakariassen, gikk opp på talerstolen.

Han sa at han i tillegg til å være medlem, også snakket på vegne av trenerteamet.

– Og vi stiller oss bak forslagsstiller (om å bevare VAR), sa han kort.

Årsmøte Bodø/Glimt

Foto: Per-Magne Steen / NRK

Det samme sa styreleder Inge Henning Andersen, som kalte inn til årsmøtet.

– Mitt medlemskap i klubben skal brukes til å styrke klubben. Så når Håvard (Sakariassen), Kjetil (Knutsen) og de andre sier de ønsker VAR, så får de min stemme.

Ville finne en middelvei

Men ikke alle hadde et absolutt synspunkt på videodømmingens fremtid i norsk fotball.

– Jeg er overbevist at ingen av sidene i denne debatten kan vinne hundre prosent, sa Odd Petter Sand.

– Uansett hvem som vinner må vi være villige til å høre på mindretallet.

Han foreslo å strupe inn antall situasjoner som VAR skal kunne gripe inn i, og på den måten begrense videodømmingens inngripen i kampene.

– Min følelse er at alt eller ingenting blir feil. Mitt forslag er å finne en middelvei som alle kan leve med.

Kritikk mot fysisk møte

Før selve møtet gikk i gang gikk flere talere opp for å ytre sin misnøye med krav om fysisk oppmøte – og ikke anledning til å delta digitalt.

– At man velger å innkalle til fysisk årsmøte virker merkelig. Den korte fristen gjør at mange ikke kommer seg til møte. Jeg er skuffet, sa Liss Langås fra talerstolen.

Runa Gundersen mente kravet til fysisk oppmøte utelukket en stor prosentandel av medlemmene som har stemmerett.

– Medlemsdemokrati er at alle stemmer skal bli hørt, selv om man er uenig. Glimt er eid av alle som er her, og jeg ønsker at flest mulig skal få mulighet til å stemme.

Ann Kristin Moldjord gikk opp og forsvarte styrets avgjørelse.

– Det er vanlig å ha fysisk forsamling ved årsmøter. Så jeg takker styret, sa hun til kveldens største applaus så langt.

Publisert 21.01.2025, kl. 19.53 Oppdatert 21.01.2025, kl. 20.04

Read Entire Article