Glem lavere matpriser

I to tiår har regelen vært at matprisene faller i oktober. Ikke nå lenger. Dagens ferske tall viser at matvareprisene fortsetter å øke.

Denne gangen med 6,2 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

På fem år har maten blitt over 39 prosent dyrere, viser tall fra SSB.over 39 prosent dyrere, viser tall fra SSB.Maten er 39,2 prosent dyrere i oktober i år sammenlignet med oktober 2020. Tallene er hentet fra Statistisk sentrabyrås tabell 05327.

Det er kaffe, sjokolade og sukker som er blitt svindyrt, og de er en av hovedårsakene til den kraftige prisstigningen den siste tiden.

Men også langt sunnere og norskproduserte matvarer er blitt mye dyrere. Fisk, grønnsaker og egg, for eksempel.

Den eneste som har gått bitte litt ned i pris i oktober er rødt kjøtt. Prisen har gått ned med 0,2 prosent, viser analyser fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Kjøttet kunne vært enda billigere.

Kjøttbonden fikk nemlig betalt 2,4 prosent mindre for rødt kjøtt2,4 prosent mindre for rødt kjøttDette er standard listepriser NIBIO har hentet inn for sine analyser. Tallene kommer fra produsenter som Tine, Nortura og landbruksdirektoratet. Kjøtt kommer i mange prisklasser og kvaliteter. Nibio har valgt ut klasse 01, 250-350 kilo for storfe, klasse 01 for lam og klasse E2 for gris. i forrige måned. Ideelt sett skulle vi som forbrukere fått kjøttet tilsvarende billigere.

Men mesteparten av prisreduksjonen er blitt spist opp på vei fra bonden til kjøledisken i butikken.

Det skyldes at matvarer, om det er rødt kjøtt, poteter eller sjokolade må gjennom mange ledd før de når forbrukeren.

Og alle leddene er blitt dyrere.

GIGANT: Norgesgruppen er en av de største aktørene i dagligvarebransjen. De tjener milliarder, men sitter igjen med lite målt i prosent av inntektene.

Det starter med råvarepriser. Rødt kjøtt er riktig nok blitt litt billigere i oktober, men de fleste andre varegrupper er blitt dyrere.

Det skyldes blant annet høyere råvarepriser.

Om det er kakao, sukker, poteter eller torsk.

Kakaoen er i skrivende stund over 160 prosent dyrere enn i 2020. En utvikling som trolig vil gjøre sjokolade ekstra kostbar også denne julen.

Årsaken er blant annet dårlige avlinger grunnet klimaendringer.

I tillegg har en svakere norsk krone gjort at alt vi kjøper fra utlandet er dyrere.

Så har vi verdikjeden i Norge. Den består av de som gror og avler frem maten, altså bøndene.

Deretter kommer de som behandler, foredler og pakker kjøttet og eggene og salaten. Det vil si selskaper som Tine, Nortura, Orkla og Gartnerhallen.

Så kommer de som lagrer og kjører ut maten til matbutikker land og strand rundt.

Det kalles engrosleddet og er nå tatt over av dagligvaregigantene selv. Asko eies av Norgesgruppen, mens Coop og Rema 1000 har sine egne engrosfirmaer.

Det jobber mange i bransjen og lønningene har økt med over 19 prosent de siste fem årene, viser tall fra SSBviser tall fra SSBMånedslønnen for ansatte i Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri gikk fra 44 330 per måned i 2020 til 52 890 kroner per måned i 2024. Det tilsvarer en økning på 19,3 prosent. Tallene er hentet fra SSBs tabell 11419.. Det bidrar til å øke matprisene.

ANSETTER TUSENER: Dagligvarebransjen her representert ved KIWI ansetter tusenvis av nordmenn. Og er dermed en av de viktigste næringene i Norge. Foto: Shazia Majid

Så er Norge helt spesiell i geografi og demografi. Vi er et langstrakt land. Og vi har bestemt at vi skal holde liv i hver by og hver bygd.

Til sammenligning er Danmark lite og flatt. Og Sverige er avbefolket i distriktene.

I tillegg skal færrest mulig kjøre bil i norske byer, derfor finnes ingen parkeringsplasser tilknyttet matbutikkene. Ei heller har vi giga-matbutikker som i Sverige.

Snarere er det en matbutikk på hvert gatehjørne.

Alt dette gjør maten dyrere i Norge.

Hver bitte lille butikk i hver lille bygd innebærer at maten må transporteres ut til hver krik og hver krok.

Det betyr mer i transportkostnader, leiekostnader og driftskostnader.

På toppen av alle ledd i verdikjeden kommer statlige avgifter, som matmoms og toll på import av varer.

Skal matprisene ned må alle ledd ta mindre betalt. Særlig dagligvaregigantene som eier mer og mer av verdikjeden.

Men ingen er villig til å ta mindre betalt.

Selges pepperkaker til 5 kroner kan du være sikker på at osten vil gå opp i pris for å kompensere for salgsvarer.

Dagligvaregigantene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 tjener svimlende antall milliarder på å selge mat til nordmenn.

Norgesgruppen alene tjente 118 milliarder kroner i fjor. Men når alle regninger var betalt satt de igjen med 3,9 milliarder. Brorparten av disse skal investeres tilbake i bedriften.

Men det er vanskelig å overse at 700 aksjonærer fikk utbetalt en milliard i utbytte.

Coop utbetalte rekordutbytte på 1,41 milliarder til sine medlemmer. Mens Rema 1000 betalte ut 900 millioner kroner i utbytte.

Som forbrukere er det viktig å forstå hvordan dyrtid rammer dagligvarebransjen.

Og samtidig mene at det er ukledelig at eiere tar ut milliarder i utbytte.

Mens hundretusenvis av nordmenn må legge om kostholdet fordi de ikke lenger har råd til vanlig mat.

Staten spiller selvsagt også en rolle.

Matprisene kunne gått ned om matmomsen gikk ned. Eller om importtollen ble fjernet eller redusert på for eksempel poteter fra utlandet.

Men det skjer ikke fordi staten trenger moms-milliardene for å kunne tilby befolkningen mange av de godene vi tar for gitt.

I sum betyr det at nordmenn må finne seg i tomater til 60 kroner kiloet. I lang tid fremover.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.