Gjeldsballongen blåses videre opp

HIMMELFERD: Ballonger i frislepp over egyptiske Luxor i januar i år. Også mye statsgjeld er blåst opp. Foto: KHALED DESOUKI / AFP

I mange land vokser både lånene og rentene faretruende. En verden i luksusfellen kan gi store akutte kriser i 2025.

Dette er en kommentar

I Norge spør en bejublet og omdiskutert bok om hvordan vi fortsatt kan være på hugget. Til tross for at vi har 20.000 milliarder kroner i baklommen.

Spørsmålet er viktig. Oljefondet har blitt den moderne norske gullkalven. Selv om det er stort, kan vi ikke kjøpe oss ut av alle problemer. Vi kan heller ikke slutte å jobbe. Norske politikere må prioritere hardere.

Også svært mange politikere utenfor riksgrensen må ta tøffere valg fremover. Og utgangspunktet er verre. Sparegrisen mangler. Snarere står mange land i en dyp lånefelle. Uten grep kan gjelden komme ut av kontroll.

Snøballen ruller. Når landene låner stadig mer, blir det desto mindre til alt det viktige. Mindre til gatelys, brannvesen og skole. Gjeldsbetalinger blir ofte statsbudsjettenes største utgiftspost.

En verden i luksusfellen, stjeler likevel sjelden de store overskriftene. Land kan låne mer lenge. Så sant lånene innfris ved forfall, snurrer gjerne katastrofefilmen sakte rundt i årevis.

Men renter er faktisk verdens største kapitalmarked. Gjeld har finansiert konger, kriger og bedrifter siden Babylons tid. Kreditt kan også velte regimer og land.

Investorer låner stater penger ved å putte pengene i såkalte statsobligasjonerstatsobligasjonerObligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån.. Disse forfaller gjerne langt frem i tid.

Og nå skjer det noe.

Til tross for at sentralbanker utenfor Norge kuttet styringsrentene en rekker ganger i fjor, har disse statsrentene skutt i været siden tidlig i høst. Og ikke minst siden tidlig i desember.

I første runde må stater flest nå betale vesentlig mer for de langsiktige lånene sine enn før. Gammel moro er blitt enda dyrere.

Egentlig treffer dette oss alle. Renten på statspapirer påvirker prisingen av all verdens børser, billån og boliglån. Særlig USA dominerer verdens finansmarkeder og begrenser over tid også handlingsrommet til Norges Bank.

MISERABELT: Frankrike har et gjeldsproblem. Landet må nå betale omtrent like mye som Hellas for å finansiere langsiktig gjeld. Foto: LUDOVIC MARIN / AFP

Mye ligger bak oppgangen i de lange rentenelange rentenelån med lang løpetid, for eksempel 10 eller 30 år. . Under Joe Biden har USAs økonomi vokst overraskende sterkt. Det er nå sannsynlig at Den amerikanske sentralbanken dropper nye rentekutt i år.

Renteinvestorene vet også at Donald Trumps tollmurer og skatteletter kan fyre opp prisstigningen igjen. Da må sentralbankrentene forbli høyere lenger.

Og så var det utsiktene til større budsjettunderskudd og en oppblåst statsgjeld. Beregninger tilsier at politikken til Trump og mange andre verdensledere vil gjøre vondt verre. I Europa er store land som Frankrike og Italia fra før nedsyltet i gjeld.

Det er uvanlig at regjeringer pøser på med penger, når økonomi og ledighet ikke er i krise. Som nå. Normalt blåses statsgjelden opp når økonomiene krymper. Under en pandemi, eller en finanskrise.

Dagens pengebruk kan bli en selvforsterkende profeti. Mer må til for å dekke rentebetalingene. Samtidig venter velgerne mer. I London og Paris harpuneres budsjettforslag av rentebykset. I Frankrike kollapset regjeringen. Den splitter nye sliter.

Uansvarlighet kan samtidig straffes hardt. Da britenes daværende statsminister Liz Truss i 2022 ville smøre et skjødesløst budsjett med mer gjeld, stupte børsene. Pensjonsfond vaklet. Kursen på pund mot dollar gikk i kjelleren. Britenes gjeldsrenter gikk i taket.

Renteopprørerne vant. Truss tok rekorden som tidenes kortest sittende britiske statsminister.

«Over there» skal det mer til før ragnarokket kommer. Amerikanske dollar og statspapirer handles suverent mest. USA er ryggraden i verdens finansielle system. Så lenge gjeldstaket heves, kan supermakten slippe unna med budsjettunderskudd som ville knust andre.

Men ingen må tro den sterke amerikanske veksten nå kun skyldes rå innovasjon, lite reguleringer og risikovillige gründere. En del av festen er også lånefinansiert. USA hviler på et voksende statlig gjeldsberg. Som snart tilsvarer 21 norske oljefond.

Statsgjelden kan dessuten bite via omveier. Flere investorer kan velge å flykte fra aksjer og over i statspapirer med høy rente. Da er sparerne garantert en avkastning de aldri kan ta for gitt på jojo-børsene.

De siste ukene har noen alt flyttet pengene ut av aksjer. Stiger statsrentene mer, vil flere følge etter. Det vil opprøre Trump, som nærmest tar aksjekurser som en daglig meningsmåling.

Verdens største marked må aldri undervurderes. Kreditt har gjennom alle tider fyrt opp økonomier. Og knust dem.