23 hours ago
3
Månen Charon sett av sonden New Horizons. Den går i bane rundt Pluto. Charon er fergemannen som frakter de døde over elven Styx, mens Pluto er den romerske guden i dødsriket. (Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute/Alex Parker)
Forholdet ble raskt glohett.
Pluto har en ekstremt stor måne i forhold til seg selv. Det er ingen annen måne i solsystemet som er så stor og massiv sammenlignet med objektet den går i bane rundt, ifølge NASA.
Dette gir noen pussige effekter. Pluto er en dvergplanet, og den er liten. Massen er bare 0,002 ganger jorda og mye mindre enn vår egen måne.
Månen Charon er såpass massiv i forhold til Pluto at de ofte kalles en dobbeltplanet, ifølge ESAs Hubble-side. Det er altså ikke slik at Charon bare går i en tydelig bane rundt Pluto – de to går i bane rundt hverandre.
Pluto og Charon går rundt et punkt i rommet mellom månen og dvergplaneten, som du kan se på animasjonen under.
Men hvordan oppsto dette paret? Ble de to til på samme tid eller kom den ene av dem først?
Forskere argumenterer nå for at begge kan ha blitt til i solsystemets begynnelse, men at Pluto fanget Charon inn i banen sin på et mye senere tidspunkt.
Kysset og fanget?
Jorden og månen vår kan ha blitt til etter at en urplanet smalt inn i den tidlige jordkloden. Denne kollisjonen var så heftig at både før-jorden og urplaneten ble mikset sammen og etter hvert ble til to deler.
Resultatet ble jordkloden og månen, som du kan lese mer om på forskning.no.
I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Geoscience tester forskerne en annerledes teori om tilblivelsen av Pluto og Charon-systemet. De foreslår at det skjedde en kollisjon, men at den ikke var så voldsom som krasjen mellom jorda og månen.
De tror altså at Charon ble fanget av Pluto og så kom de to himmellegemene helt inntil hverandre. Forskerne kaller det kiss and capture, altså kyss og fang.
Men det var ikke akkurat et ømt og forsiktig kyss hvis forskerne har rett med sin teori.
Pluto, sett av New Horizons. (Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute/Alex Parker)
En kollisjon?
Forskerne har brukt datasimuleringer for å se hva som kan ha skjedd. De har bygget opp realistiske datamodeller av Pluto og Charon, ifølge dem selv.
Måten de går i bane rundt hverandre i dag betyr at det sannsynligvis har vært en kollisjon, ifølge forskerne. Men kollisjonen skjedde på en måte som gjorde at hverken Charon eller Pluto gikk i oppløsning.
I deres modell virker det som om kollisjonen førte de to sammen og at friksjonen mellom dem, var nok til å suge opp energien i kollisjonen. Både Charon og Pluto hadde nok indre materialstyrke til å ikke gå i oppløsning.
Dermed ble overflaten til både Charon og Pluto svært oppvarmet og ommøblert, men det aller meste av dvergplaneten og månen ble holdt sammen.
Ifølge forskerne kan de dermed ha vært koblet til hverandre en stund, før de igjen skilte lag og beveget seg lenger og lenger fra hverandre, mens de fortsatte å gå i bane.
Forskerne mener altså at dette forklarer banen til Charon og Pluto slik vi ser den i dag. Samtidig er dette en datasimulering med en del antagelser og vurderinger, så forskerne vet ikke helt sikkert hvordan dette faktisk skjedde.
Referanse:
Denton mfl: Capture of an ancient Charon around Pluto. Nat geosci, 2025. DOI: 10.1038/s41561-024-01612-0
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)