Georgisk politi undersøker svindel-imperiet som har rammet nordmenn

2 hours ago 1


Onsdag fortalte VG hvordan internasjonale svindlerne som ringer fra moderne kontorbygg i Georgia, Israel og flere europeiske land har hentet inn tre milliarder kroner fra over 32.000 ofre på få år.

VG har funnet flere hundre norske ofre som er svindlet for millioner av kroner i lekkasjene fra innsiden av svindeloperasjonene.

En varsler delte lekkasjene med Sveriges Television (SVT). I flere måneder har et internasjonalt graveprosjekt med 32 medier koordinert av journalistikkorganisasjon OCCRP jobbet med å avsløre svindlerne og deres metoder.

Flere ofre fra Sverige har nylig politianmeldt selskapet A.K. Group og deres ansatte i Georgia for bedragerier.

– Statsadvokaten i Georgia undersøker informasjon om virksomheten til selskapet. Dersom det oppdages kriminell aktivitet, vil man handle i samsvar med lovgivningen.

Det skriver kommunikasjonsavdelingen ved kontoret i Tbilisi i et svar sendt til OCCRP og samarbeidspartnere.

Bilde av Statsadvokatens kontor i Tbilisi, GeorgiaStatsadvokatens kontor i Tbilisi, Georgia

Uttalelsen fra den sentrale påtalemyndigheten i Georgia

Georgieren Meri Shotadze (36) eier selskapet og står registrert som direktør i selskapspairene.

Hun har ikke besvart spørsmål om saken.

En annen sentral figur er Akaki Kevkhishvili (33). Utad har han ingen synlige formelle roller i A.K Group, men i lekkede interne chatter og dokumenter fremstilles han som sjefen for svindel-imperiet. Her fester han med ansatte på en fest i regi av A.K. Group:

Når en ansatt klager over arbeidsforholdene, forklarer direktøren, Meri Shotadze, at Kevkhishvili er den som bestemmer.

Han ville ikke snakke med journalister som forsøkte å få svar om svindlene da de møtte ham i Tbilisi i januar og sikkerhetsvakten grep etter kameraene.

Onsdag morgen publiserte 32 medier i 25 land artikler om svindeloperasjonen.

Flere ledere og ansatte ved selskapet som er kontaktet av journalister har det siste døgnet forsvunnet fra sosiale medier.

Lekkasjen fra svindeloperasjonen viser hvordan callsentrene som har svindlet tusenvis av ofre på flere kontinenter er organisert.

Ulike avdelinger med ansatte som snakker engelsk, tysk, russisk eller spansk jobber systematisk mot ofre over tid.

Over en million interne lyd- og videoopptak viser hvordan svindlerne lokker privatpersoner over hele verden med falske investeringsmuligheter, tar over datamaskinene hjemme i stuen deres, presser dem til å ta opp banklån og lopper dem for pengene.

Lekkasjene inneholder også ofrenes navn, telefonnummer, bankpapirer, kopier av passene deres og kvitteringer på «investeringer».

Men også svindlernes egne regnskaper, videoer, interne chatter, lønningslister, bilder av falske pass og «investeringsbevis» de sender ofrene ligger i materialet.

I flere chatter VG har sett feirer svindlerne når ofrene overfører penger til dem.

Ingen av ofrene VG har snakket med har fått tilbake pengene sine.

Mediene i samarbeidet om «Svindel-imperiet» har sendt henvendelser til over 200 ansatte, selskaper og andre personer som er en del av materialet i lekkasjene – eller kan knyttes til gjennomføring av svindlene.

Få har svart, og ingen erkjenner å ha gjort noe galt.

Økokrim: – Viktig at alle anmelder

I Norge har Økokrim nylig opprettet en ny enhet med mange ansatte for å bekjempe den typen digitale bedragerier VG avslørte onsdag.

– Vi ser at det øker mye. Hvert eneste år så er det flere saker, og det er større tap, sier konstituert statsadvokat, Jon André Hvoslef-Eide, til VG.

Han anslår de årlige digitale bedrageriene i Norge til å omfatte flere hundre millioner kroner, men regner med at mange saker aldri blir anmeldt.

– Det er nok veldig store mørketall. Og akkurat hvor mange saker som involverer kryptobedragerier, det vet vi ikke.

 Helge Mikalsen / VGKonstituert statsadvokat, Jon André Hvoslef-Eide. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Hva tror du er årsaken?

– Jeg tror at mange har lite tro på at politiet klarer å etterforske disse sakene til bunns. Det er litt trist, for vi får veldig mye ut av at publikum anmelder alle typer kriminalitet, og spesielt digitale bedragerier, sier Hvoslef-Eide.

Han peker på at sjansene blir bedre når politiet kan gå videre på ti eller hundre anmeldelser.

– De sammenhengene kan avsløre gjerningspersonene. Derfor er det så viktig at alle anmelder, uansett om man har tro på at politiet klarer å etterforske dette eller ikke.

– En god anmeldelse med så mye opplysninger om mulig, det er nøkkelen til å få tatt de store bedragerne som står bak krypto-svindel, sier Hvoslef-Eide.

VG har snakket med mange titalls ofre de siste månedene, og alle som har politianmeldt svindlene opplever at saken blir henlagt.

– Kan du skjønne at folk blir litt deppa av det og føler at det ikke hjelper å gå til politiet?

– Ja, det er klart jeg forstår det. Og det er absolutt demotiverende. Men det er viktig å få frem at det ikke betyr at saken er borte. At en sak er henlagt, betyr ikke at politiet slutter å lete etter gjerningspersonene.

– Når politiet får en anmeldelse, så blir den alltid liggende i våre systemer. Og selv om saken er henlagt, så bruker vi informasjonen på mange måter, sier Hvoslef-Eide.

Avhengig av land

Muligheten for å lykkes med etterforskninger der nordmenn er svindlet av utenlandske grupper avhenger ofte av hvor det har skjedd.

– Man har gode etablerte systemer for å samarbeide om kriminalitet på tvers av landegrensene. Det har litt å si hva slags type land som er involvert. Noen myndigheter og noen jurisdiksjoner er kjent for å ikke samarbeide med politiet. Hvis man snakker om de tradisjonelle skatteparadisene. Og så er det noen myndigheter som rett og slett har dårlig samarbeid med andre land. Og da kan det være utfordrende å etterforske i det landet, sier Hvoslef-Eide.

Både Norge og Georgia er medlemmer av det europeiske politisamarbeidet Europol. Georgia har et utstrakt samarbeid med politi i andre land.

– Hvilke tegn bør folk være oppmerksomme på for å unngå å bli lurt av falske investeringsplattformer?

– Jeg tror at det viktigste man kan gjøre for å unngå å bli lurt, er å ha sunn fornuft. Hvis man ser et investeringstilbud som virker for godt til å være sant, da er det svært sannsynlig at investeringen er svindel, sier Hvoslef-Eide.

Read Entire Article