Generasjon «orker ikke»

Arbeidsgivere har talt. Halvparten mener de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger.

I tillegg er de krevende å lede.

Det er jo mildt sagt uheldig tatt i betraktning at det om fem år vil være over en million arbeidstakere som vil tilhøre generasjon Z, altså alle født mellom 1996 og 2010.

Det er fristende å stemple de unge som late.

«De skjøre aspeløv», skriver kommentator i Stavanger Aftenblad. «Snøfnugg og latsabber», skriver kommentator i Rogalands Avis.

Den eldre generasjonen har alltid ment at den yngre er lat og bortskjemt.

Det som er spesielt med generasjon Z er at de selv mener at de er late.

I alle fall 18-åringen NRK har snakket med. «Vi har blitt en lat generasjon», sier hun.

TRENGER SYKEPLEIERE: De unge vil ha hjemmekontor. Å jobbe i helse- og omsorgssektoren er ikke forenlig med å ha hjemmekontor. Illustrajonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det mener neppe alle de unge. Snarere viser det vel at mange unge stiller høye krav til seg selv.

De unge lever en annen, og tøffere hverdag enn oss som er eldre.

Der dagens 40–60-åringer ble formet av det glade 80-tallet og Berlinmurens fall.

Er generasjon Z formet av forstyrrelser og enorme endringer som norm, fremfor unntak. Pandemien, de hurtige teknologiske endringene, sosiale medier, klimakrisen, krig i Europa og dyrtidDyrtid: Dette er en periode hvor prisene på varer og tjenester stiger raskt, noe som gjør det dyrere å leve..

De har også et tøffere og lengre utdanningsløp. Flere studier har fått langt høyere karakterkrav enn da vi vokste opp.

I 1998 fikk for eksempel alle som søkte, studieplass ved Universitetet i Oslo i pedagogiske fag og samfunnsvitenskapelige fag. I fjor måtte man ha 46,7 poeng for å komme inn på statsvitenskap og 53 poeng for å studere kriminologi.

I tillegg skal generasjon Z gjerne prestere på sosiale arenaer og i sosiale medier og i tillegg være veltrente.

Mange unge sliter med dårlig psykisk helse gjennom dette løpet.

Så kommer de ut i jobb og flere takler ikke arbeidslivet. Vi ser det blant annet på en økning i sykefravær blant unge arbeidstakere.

Det er et alvorlig problem.

FÆRRE BLIR LÆRERE: Stadig færre unge søker seg til lærerutdannelsen. Er det fordi yrket blir for vanskelig? Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det kan handle om gapet mellom de unges forventninger og realitetene i arbeidslivet.

Realiteten er at de norske arbeidsgiverne ikke er klare for generasjon Z.

Unge vil ha fleksibilitet og frihet, de vil jobbe som de vil, så lenge de leverer til avtalt tid og standard.

De vil ha hjemmekontor. Mens arbeidsgivere har strammet kraftig inn på bruken av hjemmekontor. Den er omtrent tilbake på nivået den var før pandemien.

Mange av de unge har også et annet syn på hierarki. Dominerende sjefer er ut, de unge vil ha myke sjefer som er konsensus-drevetKonsensus-drevet: Dette betyr at beslutninger tas basert på enighet og samarbeid mellom alle involverte parter, i stedet for at én person bestemmer alt., sier fagfolk ved Stanford universitet i USA.

Generasjon Z sies også å ha mindre lojalitet til arbeidsplassen, de er uredd, de utfordrer arbeidsgivere og bytter jobb om de ikke trives.

For de unge handler det ikke utelukkende om lønningsposen, det handler om purpose. De vil bli sett og anerkjent. Jobben må gi mening, den må bidra til endring og føre til personlig utvikling.

På sosiale medier har det gitt utslag i trender som «Quiet Quitting»De fullfører oppgavene som er oppført i stillingsbeskrivelsen, men har ikke noe ønske om å gjøre noe ekstra utover dette., som handler om å ikke gjøre mer på jobb enn det som står i stillingsbeskrivelsen.

Noe av dette må jo fremstå provoserende for gammeldagse sjefer.

Men i mange bransjer og i flere typer jobber er de unges krav og forventninger en positiv utfordring arbeidsgivere bør ta. I alle fall om de ønsker seg arbeidskraft i fremtiden.

Eller slik Emilie Stordalen formulerte det under NHOs årskonferanse forleden, man er nødt til å lytte til dem. Og vinneren blant arbeidsgiverne «er de som klarer det og får det beste ut av denne generasjonen».

Det største problemet jeg ser er gapet mellom hva generasjon Z har utdannet seg til å jobbe med og hva Norge trenger av arbeidskraft.

Om noen få år må en tredjedel av arbeidsstyrken i Norge være ansatt i helse- og omsorgssektoren.

Da må du fysisk på jobb, uten mulighet til hjemmekontor. Og du må forholde deg til strenge rutiner og slitsomme turnuser, og du må finne mening i det tøffe arbeidet.

Det er det mange unge som gjør, men de er ikke mange nok.

Vi opplever for eksempel en urovekkende nedgang i unge som ønsker å bli lærere og sykepleiere? De orker det rett og slett ikke.

Og det lover ikke godt for fremtiden.

Derfor er det viktig at arbeidsdgivere møter noen av de forventningene generasjon Z har. Det gjelder også helsevesenet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.