Gen Z: Fra backpacking til sykemelding

Foto: Morten Brun/Kagge forlag

«Første generasjon bygger, andre generasjon forvalter, tredje generasjon mister alt». Eller, som de sier i Silicon Valley: «Hard times create strong men, strong men create good times, good times create weak men»

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

I Norge har vi vært gjennom noen riktig gode tider. Men hva skjer når den neste generasjonen ikke lenger ser verdien av å jobbe seg i hjel? Har Gen Z en annen tilnærming til arbeid? Kanskje vi har dratt dette med grensesetting for langt.

Eller er det psykiske aspektet en stor årsaksforklaring, ettersom hele 30 prosent av sykefraværet blant unge i alderen 25–29 år skyldes psykiske lidelser.

Den svenske kronen har overgått den norske, Spotify er mer verdt enn Equinor og kun to av de 30 største børsnoterte selskapene i Norden er norske.

I boken Landet som ble for rikt beskrives det hvordan velferdsstatens suksess har gjort oss mer komfortable, derav mindre sultne – slik noen av tilbakemeldingene i NHO-rapporten også bemerket da bedriftslederne kommenterte Gen Z som arbeidstagere.

Produktivitetsveksten vår fortsetter å falle, kanskje det er noe i påstanden om at rikdom gjør oss mindre sultne på utvikling? I bestselgeren Grit argumenterer psykolog Angela Duckworth med at suksess, uavhengig av hvem som ønsker å oppnå det, ikke handler om talent, men kombinasjonen av utholdenhet og lidenskap som hun kaller grit.

På min ungdomsskole var vi tre overfylte klasser på trinnet. Selv kan jeg telle på to hender hvor mange fra mitt kull som jobber med teknolog i dag. Like mange har ikke bestemt seg for hva de skal bli. Det er ikke det at de ikke vil jobbe.

Paradokset er at vi har flere muligheter enn noen generasjon før oss – og nettopp det kan være problemet.

Hvorfor velge én karrierevei når man er blitt solgt en drøm om at du kan jobbe deltid som influencer, trade krypto på kvelden og oppleve økonomisk frihet før fylte 40? Skorter det på sult, eller grit?

Eller handler det om at voksende økonomier også etter hvert har rikdom som nedarves? I en artikkel i The Economist argumenteres det med at akkumulert kapital har skapt en "arveboom" som er en refleksjon av en rikere og aldrende populasjon. Når formue i økende grad arves fremfor å skapes, endres incentivene. Dette kan svekke både sosial mobilitet og entreprenørskap.

Kanskje Gen Z ikke mangler arbeidsetikk – men har innsett at spillets regler har endret seg.

Arbeid for arbeidets skyld? Nei takk.

Uavhengig av om det er økende psykiske plager, mangel på grit eller en forventning om arv – det er en voksende bevissthet blant Gen Z om at suksess ikke nødvendigvis er ensbetydende med å slite seg ut.
Karl Marx mente at kapitalismen til slutt ville skape en middelklasse som innser at arbeidet deres skaper mer verdi enn kompensasjonen de mottar. Etter hans analyse vil folk begynne å utforske verdien av egen arbeidskraft og utfordre systemet som tærer på dem uten å gi tilstrekkelig tilbake.

Yanis Varoufakis, radikal økonom og tidligere finansminister i Hellas, bygger videre på denne ideen og hevder at vi i dag beveger oss fra en kapitalistisk økonomi til et teknofeudalistisk system.

I dette systemet eier de største plattformene og AI-teknologiene produktiviteten gjennom dataene våre, ikke arbeiderne. Vi gir bort kontrollen over vårt privatliv og aksepterer kanskje dette ubevisst – så lenge vi får litt mer fleksibilitet på jobb og rom til å puste mens vi skroller på TikTok eller Instagram ved kontorpulten.

Vi lever i en tid hvor vi er konstant påkoblet. Der mennesket før hadde rundt 150 kontakter det kunne følge opp (Dunbars tall), er dette i dag nærmest et minstekrav for ledere. Evnen til å håndtere hundrevis av relasjoner parallelt har blitt en nødvendighet, ikke et valg.

Se bare på frasen: ‘Over 500 forbindelser’ på LinkedIn. Generasjonen som har vokst opp med konstant informasjonsflyt og digitale kontaktpunkter, er den samme som stadig oftere rapporterer om utbrenthet og beslutningsvegring.

Evolusjonært er vi ikke laget for å forholde oss til hundrevis av forbindelser hver eneste dag – vi er fortsatt biologisk tilpasset en verden der mennesket levde i mindre, oversiktlige samfunn. På et eller annet tidspunkt vil vi trenge nye strukturer for å håndtere denne overbelastningen.
Her er muligens effektiv bruk av AI-verktøy svaret.
Men hva vet vel jeg? Jeg er jo bare en Gen Z-er som har vokst opp med for mange valg, for mange LinkedIn-tilkoblinger og for mange meldinger på Messenger, Instagram, Snapchat, WhatsApp, Workplace, Slack og iMessage.
Kanskje jobber vi for lite. Kanskje har vi gjennomskuet spillereglene. Eller kanskje vi bare har skjønt at livet er mer enn jobb.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.