Geir Kåre Nyland tok et tøft oppgjør med egen oppvekst: – Det var veldig sårt

– Det har vært tøft. Det har vært fint. Det har vært spesielt. Men etter hvert begynner man å se på det som motivasjon – at dette kan bli noe veldig bra i framtiden. Det er unikt å kunne dokumentere sin egen reise, sier Nyland til VG.

Han er kjent som GK blant venner, og det var blant venner han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.

Han er i København på filmfestival da VG slår på tråden. Han er livlig i stemmen og gleder seg til en helg i Danmark. Slik var det ikke for to år siden.

Det som startet som en dokumentarfilm om hans kamp for å kunne gå igjen, ble en personlig reise med depresjon, kjærlighetsbrudd, et tøft oppgjør med sin oppvekst og det å finne gleden med livet igjen.

– Folk som har vært gjennom traumer må ofte tenke tilbake og sette seg inn i traumene igjen for å kunne bearbeide dem igjen. Men jeg får sett det visuelt, og det er veldig sterkt. I all sin helhet så har det vært veldig tøft, men det har og vært veldig fint.

– Det har egentlig blitt en slags videodagbok for deg dette her da?

– Det var godt sagt. En videodagbok, ja.

Resultatet er dokumentarfilmen «Fighter», som også er en dokumentarserie delt i tre episoder på TV 2 Play.

I dokumentaren får man se GK ha en veldig personlig samtale med sin far. Han vokste opp med en barndom preget av vold. I dokumentaren drar han hjem til Haugesund for å snakke med faren om den trøblete oppveksten for første gang.

– Det var veldig sårt. Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at det skulle bli en så stor del av dokumentaren, sier Nyland om oppgjøret med faren.

– Det er så viktig å snakke sammen. Hvis du ikke snakker med personen det gjelder så tar det fra deg friheten for å få en forståelse for ting. Det er ingen unnskyldning for det han har gjort, men det gir en forståelse. Det er veldig tøft for ham. Jeg er veldig imponert over at han ble med på det.

Samtalen mellom far og sønn ble et vendepunkt i deres forhold. Nyland forteller at faren, som aldri tidligere hadde snakket om vanskelige temaer, plutselig åpnet seg i en alder av 60 år.

Se det emosjonelle øyeblikket etter oppgjøret med faren:

– Jeg var redd for hvordan han kom til å reagere. Jeg er glad i ham, selv om han har gjort det han har gjort. Det han lærte i den samtalen, vi har ikke pratet om dette etter det, var at det faktisk går an å åpne seg. Jeg så hvordan lettelsen traff ham etterpå. Det kom ikke med på filmen, men han var som et lite barn etterpå. Han var så glad, så lettet og han tullet litt. Du så hvor sinnssykt godt det var for ham at han hadde åpnet seg.

– Det viktigste er å snakke om det man bærer på. Jeg tror vi får en sterkere relasjon fremover og at ting blir bedre på grunn av den samtalen, sier han.

Det blir også et emosjonelt møte tilbake med gamle treningskamerater:

– Dette var det første steget for meg. Det var utrolig godt å åpne seg. Vi skal på tur sammen til Amsterdam snart, og da ønsker jeg at vi skal prate mye, sier faren til VG.

– I starten skulle jeg ønske at jeg ikke åpnet meg, for jeg så på dette som mitt problem. Men jeg angrer ikke nå.

Nyland vil også trekke frem én viktig person som ikke får så mye oppmerksomhet i dokumentaren.

– Mamma har alltid vært nummer én. Det har hun alltid vært. Dokumentaren får kanskje ikke helt fram hvor sterk hun er, og hvor god jobb hun har gjort med oss barna. Hun har taklet alt med pappa. Uten henne tror jeg mange i familien vår hadde slitt mye mer.

I ettertid av dokumentaren har Nyland tenkt på hvordan han har dratt med alle de han er glad i med seg inn i dokumentaprosjektet. Det eneste han tenkte på i starten var å kunne gå igjen, uten å tenke på hvordan de rundt han følte på det.

– Etter førpremieren forstod jeg at alle faktisk sitter igjen med noe godt, og det har åpnet dører – mentalt – både for meg og for dem. Det har gjort oss sterkere som familie. Det er jeg veldig stolt av.

Gjennom dokumentaren er GK gjennom kjærlighetsbrudd og forelskelse. Nå i ettetid har også forholdet med Marte Fredriksen som blomstret under dokumentaren tatt slutt.

Nå farter Nyland rundt på filmfestivaler og har hatt førpremiere med familie, venner og bekjente på et fullsatt Vega Kino i Oslo. Etter førpremieren talet han til stående applaus.

– Du sa etter førpremieren at du er på et bedre sted nå enn da dokumentaren ble laget. Hvordan har reisen vært?

– Ulykken utløste en identitetskrise. Nå føler jeg meg mer som den jeg var før ulykken. Jeg har fått hjelp, skrevet, lest og virkelig jobbet med å finne ut hvem jeg er. Når jeg forstår meg selv bedre, forstår jeg også andre bedre. Det er noe av det fineste med hele reisen.

– Ta gå-treningen jeg holdt på med. Jeg trente på å gå seks timer hver dag, men hvem var det som flyttet beina mine? Det var folk som jeg er glad i. Venner og familie som planla og la til rette for at jeg kunne få gjort det. Til syvende og sist så handler alt om det. Det er det jeg sitter igjen med etter dokumentaren. Jeg er nysgjerrig på hva livene deres har å by på i fremtiden, og jeg er nysgjerrig på hva livet mitt har å by på. Jeg er på et mye bedre sted. Jeg har ikke følt meg så bra som før ulykken.

– Sorgen er her. Den kommer alltid til å være der. Jeg har mistet mye av det som er meg. Sorg er ikke noe man kan begrave. Men jeg har fortstått og lært hva som er viktig i livet. Jeg gleder meg til fremtiden.