Går mot færre rentekutt: – Ikke så håpefull akkurat nå

Håpet om mange rentekutt svinner hen.

Småbarnsfar Martin Raaen Eidissen har ikke tro på mange rentekutt fremover, og merker seg blant annet ved at boligprisene stiger kraftig og kronen fortsatt er på svake nivåer. Foto: Truls Lier / E24

– Vi har jo relativt grei rente i banken tror jeg, sammenlignet med de fleste, men vi håper jo selvfølgelig at renten går ned på lengre sikt. Jeg er ikke så veldig håpefull akkurat nå, sånn som det ser ut med handelskrigen med USA, sier Martin Raaen Eidissen.

E24 møter småbarnsfaren på kafé på Storo storsenter i Oslo, sammen med tvillingene hans på under et år.

Utgifter til boliglån, mat og unger påvirker naturligvis økonomien. Styringsrenten til Norges Bank har ligget i ro på 4,5 prosent siden slutten av 2023, og mange boliglånsrenter har heller ikke rikket seg.

– Vi merker det jo så klart på boliglånsrenten som har steget mye, og matprisene er ganske høye, sier Eidissen, samtidig som han trekker frem at kutt i barnehageprisene merkes i positiv retning.

Før rentemøtet på torsdag tror småbarnsfaren, i likhet med mange økonomer, at det ikke blir noe kutt denne gangen. Det selv om Norges Bank så sent som i januar sa at renten «trolig» skulle settes ned.

– Jeg tviler på at det blir kutt nå, og så blir det nok færre på lengre sikt, sier Eidissen.

Flere nordmenn enn før tenker i samme baner. Andelen blant folk som tror på rentekutt det kommende året er halvert siden januar, til 32 prosent, ifølge en fersk NBBL-undersøkelse.

– Både jeg og kona er blant de heldige som tjener relativt greit, sammenlignet med mange andre som sikkert er høyt belånte og ikke har så mye å gå på. Jeg er jo litt spent på hvordan det blir på sikt, med mange som har lånt opp til pipa og som snur på kronen for å få hverdagen til å gå rundt, sier Eidissen.

Akkurat som mange økonomer tviler småbarnsfar Martin Raaen Eidissen på at det blir kutt når det er rentemøte på torsdag. Foto: Truls Lier / E24

– Må belage oss på det

Pensjonistene Bjørg Amundrud Elveseter og Astrid Markeng har også merket at prisene tikker oppover. Sterk prisvekst er en viktig grunn til at den store troen på rentekutt har forduftet.

– Jeg ser spesielt at matvareprisene øker veldig. Det er jo det du legger mest merke til. Jeg skjønner også at renten påvirker økonomien, kanskje mer for de som er yngre enn for oss pensjonister, sier Elveseter.

Bjørg Amundrud Elveseter (til høyre) har barn som kjøpte leilighet for noen få år siden, og er mer opptatt av hvordan renten påvirker de unge enn seg selv. Foto: Truls Lier / E24

Hun er spesielt opptatt av usikkerheten rundt renten og boliglån, og at man eventuelt går inn med ordninger som kan hjelpe de som rammes hardest. Elveseter sier hun tenker spesielt på aleneforeldre, og at man skjermer barn og unge.

– Det blir helt sikkert færre rentekutt. Det tror jeg vi bare må belage oss på i en urolig verden.

– Vi som er gjeldfrie har på en måte en grei situasjon, men det er som Bjørg sier at vi tenker på de rundt oss som har små unger og som er alene, legger Astrid Markeng til.

– Ikke så mye som holder igjen

Mange økonomer har de siste ukene snudd om renten, og venter nå at det ikke blir noen kutt på torsdag.

Den utløsende årsaken var at prisveksten gjorde et overraskende stort hopp i februar. Men det er også flere andre faktorer som har svekket troen på kutt.

KUTT ELLER IKKE: Det er det største spørsmålet når Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer med rentebeslutning på torsdag. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Uavhengig av om renten settes ned nå eller ikke, spår de fleste at Norges Bank vil signalisere at det blir langt færre rentekutt fremover. Sist sentralbanken kom med prognose tilsa den 3–4 kutt i 2025.

– Det er i grunn ikke så mye som holder igjen for en større oppjustering av Norges Banks rentebane. Og, slik vi ser det, en stor nok oppjustering til at det planlagte rentekuttet nå i mars avlyses, skrev makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbankens morgenrapport denne uken.

Argumentene for og mot

Det er flere faktorer som taler for å droppe rentekuttet, har økonomene påpekt.

• Prisveksten er høyere enn målet til sentralbanken på to prosent. Inflasjonssjokket i februar tok prisveksten inflasjonen til 3,6 prosent, og kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra energipriser og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av. til 3,4 prosent.
• Arbeidsledigheten er samtidig lav, og den justerte ledigheten falt til 2 prosent i februar.

Ledigheten og prisveksten er to av de viktigste tingene Norges Bank ser på.

Utviklingen for disse to faktorene gjør at «behovet for å stimulere økonomien forsvinner», mener Nordea Markets. De er blant meglerhusene som har gått lengst i å avlyse kutt, og tror ikke at renten skal ned hverken i 2025 eller 2026.

Utsikter til høy lønnsvekst, med solid reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få bedre råd må lønningene stige mer enn prisene. Reallønnsvekst er når lønnsveksten ligger høyere enn prisveksten., trekker også mot høyere rente. Det samme gjør kraftigere boligprisvekst enn sentralbanken har sett for seg.

Flere økonomer snudd om rentekuttet i mars først etter at Regionalt nettverk kom forrige uke. Norges Bank-undersøkelsen ser på hvordan det går med ulike norske bedrifter, og gir en pekepinn på farten i norsk økonomi. Bedriftene der meldte blant annet om høyere vekst.

Internasjonalt har markedsrentene steget i Europa. Det har blitt mindre tro på rentekutt etter at Tyskland og andre i Europa har lansert store investeringsplaner, blant annet innen forsvar. Samtidig er det usikkerhet om hvordan Donald Trumps økonomiske politikk vil påvirke både USA og verdensøkonomien.

Kronen har lenge vært svak, men i det siste har den faktisk styrket segstyrket seghttps://e24.no/boers-og-finans/i/3Md9ov/kronen-fortsetter-aa-styrke-seg mot både euroen og dollaren. Isolert sett trekker det i retning av rentekutt.

Økonomene som fremdeles tror på rentekutt trekker også frem at Norges Bank har satt tydelige forventninger til mars-møtet, og at de tror sentralbanken vil legge vekt på holde tillit til sin kommunikasjon.