Gamle kamper om igjen

1 day ago 4


Meninger
Kommentar

Høyre vil ha færre kommuner, og et Senterparti i krise flyr i flint. Det er godt at iallfall noe er forutsigbart i vår tid.

Utdannet historiker. Pappa til fire gutter. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.

E-post

 Lise Åserud / NTBFRENEMIES: Høyres Nikolai Astrup og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum krangler om kommune-Norges fremtid. Foto: Lise Åserud / NTB
Mandag 12. januar kl. 20:02

Verden er, som Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier det, i oppbrudd. USAs president kaller seg «utøvende president i Venezuela» og truer med militærmakt mot, eh, Grønland.

Og kan det endelig skje at mullakratiet i Iran står foran fallet? I så fall: Det er ikke et sekund for tidlig.

Men når det ene dramatiske nyheten avløser den andre, og vi alle blir usikre på hva fanden det er som skjer, er det godt vi har norsk politikk.

Her går det nemlig i gamle og trygge spor.

NRKs Politisk Kvarter åpnet uken med en av de store klassikerne: Kampen om antallet kommuner her i gamlelandet.

 JOHN THYS / AFP / NTBALVOR NÅ: Verden er i oppbrudd, skriver Danmarks statsminister på Facebook. Foto: JOHN THYS / AFP / NTB

Høyre akter så visst ikke å gi seg.

Det må bli færre av dem, kommunene, postulerer Høyre, som om en måneds tid skal skifte ledelse og stake ut en ny politisk retning.

Utskremt talsmann Nikolai Astrup avfeier Erna Solbergs forsikring fra i fjor om at det «ikke står i Høyres program at vi skal ha en storstilt kommunereform».

Astrup og Høyre vil nemlig «kutte kraftig». Og han vil oppnå mer enn det Høyre og Solberg-regjeringen klarte sist gang.

Da ble 119 kommuner ble til 47 nye, og det ble fattet 11 tvangsvedtak som berørte 14 kommuner. Per i dag har vi 357 kommuner i Norge.

Astrup vil ikke tallfeste hva «kutte kraftig» betyr, men han og Høyre setter sin lit til at dette i det store og hele vil skje frivillig og gjennom incentiver. Våpenet er som vanlig i norsk politikk: En kommisjon.

Like forutsigbart som at Høyre vil ha færre kommuner er det at Senterpartiet vil kjempe med nebb og klør mot at det skal skje.

«Helt virkelighetsfjernt», svarer nemlig Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, med full tenning. Ingenting får i gang Vedum-pumpa mer enn når han får anledning til å rase mot sen-tra-li-sering.

Det må eventuelt være EU. Når Sp sliter med oppslutningen – og VGs ferske måling for januar viser at sperregrensen er nær – åpner EU-saken og Høyres «sentraliseringsiver» mulighetsvinduet for nye fremganger.

Dette lukter Vedum mer enn noen annen.

Derfor snakker han alltid ekstra fort og intenst når slikt bringes på banen.

Færre kommuner vil føre til «nedleggelser av de grunnleggende tjenestene», sier Vedum, og viser til at folk i de minste kommunene er mest fornøyd med tilbudet.

Noe Astrup på sin side – noe overbærende muligens – mener kan være et utslag av at folk svarer uten å reflektere nevneverdig over hva det er de svarer på.

Bør Norge få færre kommuner?

a Ja, vi er overadministert i dette landetbNei, nå må partiene på høyresiden slutte med dette masetcUsikker på det, altså

Uansett: Kommune-Norge er i vinden. Sist uke kom den nåværende kommunekommisjonen på banen med sine første forslag, og mandag sier Jonas Gahr Støre på Aps sentralstyremøte at kommunenes rammevilkår skal styrkes.

«Det blir mindre detaljstyring og økt lokalt handlingsrom», lover statsministeren, som har velgermedvind ifølge januartallene.

Diskusjonen om kommunenes fremtid vil tilta i styrke i takt med befolkningsutviklingen, flyttemønstrene og det som kalles «forventningsgapet», altså det som forventes av den enkelte og det som er mulig å yte med de tilgjengelige ressursene.

Det er nok liten tvil om at en del kommuner er i minste laget for å kunne levere tjenestene innbyggerne har krav på. Det trekker i retning flere sammenslåinger i årene som kommer.

Debatten om fylkeskommunenes fremtid er heller ikke avblåst etter Støre og Vedums reverseringer. Både Frp og (trolig) Høyre er for å skrote hele forvaltningsnivået.

Det er ikke fritt for at de har et poeng.

Men like liten tvil er det om at det blir et sabla bråk dersom en fremtidig borgerlig regjering satser på en ny runde med sammenslåinger der «tvang ikke kan utelukkes», ifølge talsmannen.

Men kommunalt kiv er like fullt langt mindre skremmende enn geopolitisk uro og en europeisk sikkerhetsarkitektur under press fra alle kanter. Vi lever inntil videre i et fredelig og forutsigbart land.

«Vi er nødt til å tenke nytt», sier Nikolai Astrup.

I norsk sammenheng betyr det heldigvis noe helt annet enn at vi står foran et oppbrudd.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article