Gamle ansatte skal redde ny satsing i Forsvaret: – Raskeste måten å vokse på

– Vi har trivdes godt på Bardufoss hver for oss i et tidligere liv, så vi har pratet om å en gang prøve det sammen.

Det sier Dani Gjulem. Han og samboer Mari Heksem Olsen har begge tidligere jobbet i Forsvaret i Indre Troms, før de ble kjent med hverandre.

Men etter flere år sammen i Oslo i sivile jobber, ville paret prøve lykken sammen i forsvarsbygden.

For Gjulem begynte det hele med en telefon til gamlesjefen for tre år siden.

– Jeg ringte og spurte om det var noe jobb å hente. Han tok meg imot med åpne armer.

Nå er Gjulem og Olsen godt etablert i hjemmet deres på Bardufoss, med hver sin forsvarsjobb. Nylig fikk paret også en datter som kommer til å vokse opp i Indre Troms.

Slike historier vil Forsvaret ha mer av.

Over 80 har vendt tilbake i år

I regjeringens plan for opprustning av Forsvaret skal blant annet 4600 flere bli ansatt. For å nå det målet har Forsvaret siktet på å hente tilbake folk som tidligere jobbet der.

Siden januar har Forsvaret ansatt 607 personer. 13,5 prosent av disse, altså 82 personer, har hatt en jobb i Forsvaret før.

At ansatte kommer tilbake til Forsvaret etter å ha hatt sivile jobber, mener forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) er nyttig.

– Det tror jeg gjør Forsvaret bedre, siden de har med seg erfaringer inn som kan være med på å modernisere og fornye.

Ministeren er fornøyd med at over 80 personer har valgt å komme tilbake i løpet av 2025, men sier at Forsvaret enda kan bli bedre til å re-rekruttere.

– Det er nå i starten det er lettest å hente folk tilbake. Vi må være aktiv og utvikle Forsvaret til å være et attraktivt sted å jobbe.

– Å re-rekruttere ansatte er den raskeste måten å vokse på for Forsvaret.

Trenger kompetanse

Å ruste opp Forsvaret er et kostbart prosjekt. Regjeringen vil bruke 600 milliarder kroner frem til 2036 for å styrke alle forsvarsgrener.

Den største utfordringen er likevel å skaffe kompetanse, mener hærsjef Lars Lervik.

– Vi må sørge for at personellet vi har er gode nok til å gjøre jobben. Det er kanskje det viktigste vi gjør, å finne de riktige menneskene.

Trangt nåløye

Hæren skal også ta inn flere til verneplikt i årene som kommer. Flere soldater som har vært i førstegangstjeneste, velger også å ta videre utdanning i Forsvaret. Men der er det tøff konkurranse.

– Vi har rundt ti søkere per utdanningsplass på krigsskole og lagførerskole. Så blant de unge her, har vi lyktes godt med å rekruttere, sier Lervik.

Blant soldatene i Sambandsbataljonen er det flere som kan tenke seg en videre karriere i Forsvaret.

Sandra Danielsen blir gjerne med videre, men vet ikke om hun kommer inn på et utdanningsløp i Forsvaret.

– Det er absolutt noe jeg kan tenke meg, men det er litt usikkerhet om jeg har det som trengs.

Les hva soldatene sier om å fortsette i Forsvaret etter endt tjeneste:

Foreslår mer direkte rekruttering

For at Forsvaret skal fortsette å hente tilbake enda flere, har Dani Gjelum og Mari Heksem Olsen gjort seg opp noen tanker.

– Jeg håper Forsvaret kan bli bedre til å ringe gamle kjente og si «vi har en stilling vi tror du kan passe til, er du interessert i det?», sier Gjelum.

– Jeg tror det er viktig at de informerer om hvilke muligheter som finnes innenfor jobb, foreslår Olsen.

Paret understreker at de tok tross alt kontakt med Forsvaret selv, men poenget er uansett å få høre hvilke muligheter som venter for dem som vil komme tilbake.

– Hvis Forsvaret blir mer bevisst på det kan de ha en mer rettet dialog. At de forteller hvilke kurs du kan ta og hvordan karrieren kan se ut videre, sier Gjelum.

At Olsen og Gjelum ville dele sine erfaringer om hvordan det var å komme tilbake, setter forsvarsministeren stor pris på.

– Å vite mer om hvordan vi kan senke terskelen for å komme tilbake er veldig nyttig.