Gamechanger på tronen

3 weeks ago 9


TeamXon.com - Automatic
Business.no+


Politikk er det muliges kunst, fastslo den tyske jernkansleren Otto von Bismarck.

Det er sannelig også forvirringens kunst.

Regjeringsstriden, hvori opptatt lederkampen i Arbeiderpartiet, har vært som tatt ut av en av de mange politiske TV-seriene i tradisjonen etter «The West Wing».

Lekkasjer, skiftende allianser og bevisst (og ubevisst!) forledende informasjon er viktige ingredienser. Spinndoktorene har virkelig jobbet på høygir.

Men sånn er politikk. Sånn er spillet.

I den mye omtalte og omdiskuterte boken «Partiet» har Jonas Gahr Støre først rollen som den vinglete og litt naive sakspolitikeren som ikke helt skjønner maktkulturen i Ap.

Etter hvert trer en annen Støre frem: En machiavellisk skikkelse som til slutt utmanøvrerer dem alle.

Tidlig i prosessen som til slutt førte til at Senterpartiet hoppet av, hørte vi fra flere hold at Støre brukte EU-direktivene for å få overtaket i den interne maktkampen i Ap.

Fra den andre siden fikk vi vite at det hele tvert i mot var en helt vanlig politisk prosess, helt uten slike taktiske baktanker.

Sannheten ligger gjerne et sted midt i mellom, i det som kalles gråsonen. Når selve saken først var i spill, oppsto det en mulighet til å bruke den politisk.

En virkelig god politiker må beherske både sakene og spillet. Politikk handler nemlig ikke bare om å ha rett, men om å få rett.

Jonas Gahr Støre har inntil videre vunnet den indre striden i Ap.

Det hadde ikke trengt å gå slik.

Støres posisjon var reelt truet før jul, da meningsmålingene var triste som novembertåka og en kollektiv vinterdepresjon la seg over Arbeiderpartiet.

Støre var øverste ansvarlig for elendigheten, og rundt om i partiets styringsorganer ble det inngått allianser for å kunne begå fadermord.

Men som Omar Little sier det i TV-serien «The Wire»: «You come at the king, you best not miss.»

Opprørene bommet. Kongen overlevde. Da planene deres lekket ut i offentligheten, kontret Støre med mantraet «jeg er motivert til å fortsette».

Jeg tror opprørerne mot Støre gjorde en tabbe da de pekte ut en kanskje litt motvillig Brenna som den som skulle ta over.

I stedet for å rette alt søkelyset på Støre, rotet de det til da de lanserte en etterfølger.

Alle spurte seg: Var Brenna med på kuppforsøket? Trakk hun i trådene?

Kan Arbeiderpartiet vinne valget til høsten?aJa, nå har de sjansen til å snu den dårlige utviklingen.bNei, det toget har gått.cUsikker på det, gitt!

Slik ble Brenna en like viktig karakter i spillet som Støre, noe de som støttet partilederen og statsministeren kunne spille aktivt på; altså den illojale nestlederen.

Strategien satte Brenna i en håpløs situasjon.

Det kan vise seg å bli et sår som aldri helt vil gro for Brenna, og det selv om Støre virkelig bedyrer at de to står nære hverandre og idyllen rår.

Etterspillet handler nok også om å premiere lojalitet, og, ikke minst, å sikre mest mulig ro i rekkene frem mot valget.

AUF kan fort få både posisjoner og politiske seiere, mens LO-ledelsen allerede har fått lovnad om at de resterende direktivene i EUs notoriske 4. energimarkedspakke skal legges vekk i den kommende stortingsperioden.

Det er også en invitt til fortsatt godstemning med det fristilte Senterpartiet, som nå kan peise på i konkurransen om de vandrende velgerne i det rommet mellom Frp, Sp og Rødt.

Men er alt dette egentlig bare masse ståhei for ingenting?

Det er uten tvil mye optimisme i Arbeiderpartiet nå. De vil helst styre alene. Sist gang – Stoltenberg 1-regjeringen – var ikke velgerne overbegeistret. Men internt har den etter hvert fått en slags mytisk status.

Men Ap ligger fortsatt svært dårlig an på målingene. Den nye regjeringen – den første ettpartiregjeringen i Norge på 24 år – har kun 48 mandater bak seg på Stortinget.

Det er en krevende parlamentarisk situasjon, som det heter. Og hvordan står det egentlig til med samarbeidsviljen på den rødgrønne siden?

Og dersom denne betydelige gamechangeren ikke gir den uttellingen mange i Ap håper på, så styrer de mot valgnederlag i september.

Da blir det fort ny lederstrid i Arbeiderpartiet, og vi har det gående på nytt.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article