Fy søren, det blir deilig med litt hjelp

«Jeg har gitt opp jeg nå»

Jeg tipper det er en av de mest brukte setningene blant foreldre – uansett barnas alder – når de skal forklare andre voksne hvorfor regler man en gang var enige om, ikke lenger gjelder.

Sosiale medier. Gaming. Mobiltelefon. El-sparkesykkel. Alkohol. Vape.

Foreldre står i et stadig økende press om å slippe opp og si ja før tiden. Før aldersgrensene tillater det. Fordi det er enklest.

Et fysisk ubehag

Det er slitsomt. Så slitsomt at man kan kjenne fysisk ubehag av å stå imot. Å si nei, nei og nei. Fra barna går inn porten på barneskolen, tapper dette enorme mengder energi fra hverdagen.

Nei, du får ikke Snapchat nå – selv om alle vennene dine på 11 har fått det (aldersgrensen er 13 år).
Nei, du får ikke leie elsparkesykkel til trening, selv om resten av tiåringene på laget gjør det (aldersgrensen er 12 år).
Nei, jeg aksepterer ikke at du drikker alkohol selv om mange av vennene dine på åttende trinn skal på fest 17. mai (aldersgrensen er 18 år).
Nei, vi synes ikke det er greit med vape – selv om vi selv røykte bak gymsalen da vi var 16 (aldersgrensen er 18 år).

Og ja: Alt dette er foreldrenes ansvar. Hundre prosent.

Men fy søren så deilig det hadde vært med litt hjelp.

Gjør foreldrerollen enklere

Noen steder har vi faktisk fått det.

Ta elsparkesyklene. Der finnes det nå en aldersgrense på 12 år, og krav om hjelm for barn under 15. Det gjør foreldrerollen enklere. Du trenger ikke stå alene og finne opp regelen selv. Du kan si: Nei, du er ikke gammel nok ennå. Eller: Ja, du kan få – men hjelmen skal på, fordi det er loven.

Det er lettere å være konsekvent når samfunnet backer deg opp.

Kan ikke komme raskt nok

Derfor kan ikke regjeringens forslag om 16-årsgrense for sosiale medier komme raskt nok.

Hvis de får det som de vil, skal ikke teknologiselskapene slippe deg inn på sosiale medier-plattformene før 1. januar det året du fyller 16. Lovforslaget skal legges frem i løpet av året, og får det flertall på Stortinget, kan det tre i kraft neste år.

Appene har allerede egne aldersgrenser, men i dag er de i stor grad symbolske fordi barna kan trykke seg forbi dem på sekunder.

FpU-leder Simen Velle mener det er et elendig forslag, og at foreldre må få lov til å være foreldre – og at samfunnet må stole på at foreldre tar gode valg. Og det har han selvfølgelig rett i, og det høres fint ut. Problemet er bare at det beskriver en idealverden.

I virkeligheten står foreldre ofte alene i en ekstremt asymmetrisk kamp: mot klassepress, gruppechatter, venners foreldre som sier ja, designede avhengighetsmekanismer og globale teknologiselskaper som tjener penger på barnas oppmerksomhet.

EU jobber på spreng

EU ser også at dette ikke lenger kan overlates til at barn bare klikker av på at de er gamle nok. Derfor jobber de nå med egne løsninger for sikker alderskontroll ved innlogging; en felles europeisk aldersverifiseringsapp som skal gjøre det mulig å bevise at du er gammel nok – uten å dele navn, fødselsdato eller annen unødvendig informasjon med plattformen.

Tanken er enkel. Når tekgigantene eller andre hevder at aldersgrenser er umulige å håndheve, svarer EU nå: Nei, det er de ikke. Teknologien finnes. Flere EU-land vil ta løsningen i bruk allerede i år.

Vi foreldre trenger støtte

Dette handler ikke om at foreldre ikke får lov til å være foreldre. Det handler om at mange foreldre trenger støtte for å klare det.

Vi sier heller ikke at foreldre alene skal vurdere når barn kan kjøpe alkohol, kjøre moped eller ha sex. Vi lager aldersgrenser nettopp fordi markedskrefter og gruppepress ikke alltid beskytter barn.

Så hvorfor skal akkurat sosiale medier – kanskje den sterkeste påvirkningskraften i barn og unges hverdag – være helt overlatt til den enkelte familie?

Argumentet om at loven ikke vil bli håndhevet, bommer også.

Perfekt håndheving er ikke standarden vi bruker ellers. Vi har fartsgrenser selv om noen kjører for fort. Vi har aldersgrenser på pornofilmer og tobakk selv om noen bryter dem. Vi har regler fordi de flytter normer, gjør håndheving mulig og gir voksne autoritet.

Det samme kan skje her.

Flytter maktbalansen

Det betyr ikke at alle problemer forsvinner. Barn vil fortsatt prøve å komme seg rundt reglene. Foreldre vil fortsatt krangle. Teknologiselskapene vil fortsatt presse grensene.

Men maktbalansen vil flyttes, og med en tydelig lov kan man si:

Nei, dette er ikke bare mamma som er streng. Dette er faktisk loven.

Og noen ganger er det alt man trenger for å holde linjen litt lenger.