Full PST-oppvask: Knallhard kritikk av eks-statsråd Mehl

Oppvasken kommer etter at Riksrevisjonen i desember rettet sterk kritikk mot Justisdepartementets styring av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi fremmer forslag om sterk kritikk mot Emilie Mehl, som var ansvarlig statsråd i størsteparten av Riksrevisjonens undersøkelsesperiode, sier Jonas Andersen Sayed (KrF) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Partiet mener også det grunn til å refse Mehls etterfølger Astri Aas-Hansen (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Det er partiets konklusjon etter åpne og lukkede høringer i Stortinget.

– Statsministeren har et særskilt ansvar. Dette handler om rikets sikkerhet. Han har sittet på informasjonen om situasjonen i PST. Regjeringen har ikke gjort noe med det, sier Andersen Sayed.

– Fortsatt er det store utfordringer i kapasiteten til PST. Og det er det Astri Aas-Hansen som har ansvaret for. Så vi mener at også den sittende justisminister bør få kritikk i denne saken, fortsetter han.

Saken er nå til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det er ventet at komiteen legger fram sin innstilling i løpet av neste uke, men KrF har altså konkludert for egen del.

Mehl ønsker ikke å kommentere saken og viser til at den forstatt er til behandling i komiteen. Heller ikke Arbeiderpartiet ønsker å kommentere konklusjonene fra KrF.

Om Stortinget ender med å fatte et såkalt daddelvedtak som KrF ber om, avhenger av hvordan de andre partiene konkluderer.

Daddelvedtak, eller kritikkvedtak, er den sterkeste form for kritikk som Stortinget kan komme med, uten å erklære mistillit.

Knusende rapport

Bakgrunnen for undersøkelsene i kontrollkomiteen er en rapport fra Riksrevisjonen i desember i fjor. Der rettes knallhard kritikk mot måten PST har vært finansiert på.

PST er ikke godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde, og ressursene samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver, var hovedkonklusjoner.

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at Justisdepartementet, under ulike regjeringer, ikke har tatt grep tidligere med å gi PST mer ressurser.

– Til tross for at PST har rapportert om gap mellom trusler og PSTs kapasitet, samt høy risiko på flere sentrale kjerneoppgaver, har Justis- og beredskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp rapporterte utfordringer, heter det.

Bakteppet er de senere års endringer i trusselsituasjonen.

– Sminket tallene

Et helt sentralt spørsmål i saken har vært hvor mye PST har fått budsjettene sine økt med de senere årene.

KrFs Jonas Andersen Sayed mener regjeringen sminker tallene. Han erkjenner at budsjettene har økt, men hevder økningen ikke på langt nær svarer på de nye oppgavene PST har fått, særlig etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

– Det er en tilsminking av tallene, sier han.

– Man snakker om en nominell økning på 50 prosent, mens den reelle økningen ikke er mer enn 20 prosent, som blir påpekt av Riksrevisjonen, fremholder han, og fortsetter:

– I disse tallene ligger det også en overføring av livvakttjenesten og den kongelige bileskorten, som er mange årsverk og store budsjetter, som tidligere ikke lå i PSTs budsjett, sier han.

Kritisk også til Solberg

Perioden Riksrevisjonen har undersøkt, strekker seg fra 2019 til 2024. Fram til 2021 styrte Høyre-leder Erna Solbergs regjering landet.

Derfor mener KrF at det også er grunn til å kritisere Solbergs justisministre i denne perioden, Jøran Kallmyr (Frp) og Monica Mæland (H). Men her går partiet kun inn for kritikk i merknads form, altså refs av mildere slag.

– Kritikken fra PST handler om styringen fra Justisdepartementet, at man ikke har hatt tilstrekkelig kontroll og styring på PST og forståelse av PSTs oppdrag, sier Sayed.

– Det er en hard kritikk, som også gjelder Solberg-regjeringen. Men det er samtidig en stor forskjell, sier KrF-toppen.

Han sier at kontraetterretningsaktiviteten og terrortruslene økte betydelig etter pandemien og særlig etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina.