Påstanden om at en nedtrapping av oljen kan koste Norge dyrt møter kraftig motstand fra SV, MDG og Rødt. Samtidig utelukker ikke Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at han kan se til høyre for å få gjennomført sin politikk.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- SV, MDG og Rødt kritiserer påstanden om at en avvikling av olje og gass vil påføre Norge store økonomiske tap.
- SV argumenterer for utbygging av andre sektorer, samtidig som MDG peker på kostnaden ved å ikke nå klimamålene.
- Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum utelukker ikke samarbeid på tvers av politiske skillelinjer for å få gjennomslag for sin olje- og gasspolitikk.
- Professor Kjetil Storesletten mener at Norge ikke bør lete etter ny olje og gass for å støtte EUs klimamål. Her er Vedum helt uenig.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
I en E24-sak onsdag om hvordan valget kan påvirke norsk økonomi, sa NHHNHHNorges Handelshøyskole-professor Ola Honningdal Grytten at en stans i oljeletingen kan få betydelige konsekvenser.
I samme sak uttalte UiOUiOUniversitetet i Oslo-professor Kjetil Storesletten at det vil være «enormt dyrt» å stanse pumpingen fra eksisterende oljefelt.
Les på E24+
Nettmøte: Hva betyr valget for lommeboken, økonomien og markedene?
Uttalelsene er Sosialistisk Venstreparti (SV) helt uenige i:
– Vi frykter et stort inntektstap om vi fortsatt låser oss til olje og gass. Europa skal fase ut fossil energibruk – da blir spørsmålet om det vil være et marked for norsk olje og gass om 15 til 20 år, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken til E24.
Han mener at Norge vil være helt avhengig av å bygge opp andre næringer, som for eksempel havvind.
Haltbrekken poengterer at det fortsatt satses hardt på olje og gass, og mener at dette fortrengerfortrengerSkyver bort/tar plassen til noe annet innsatsen på andre områder.
– Da satser man på at verden ikke når sine klimamål, sier Haltbrekken.
– Kan ikke leve av oljen for alltid
Professor Storesletten sa også at det trolig er uaktuelt for Norge å stanse produksjonen, blant annet på grunn av den brede enigheten i Stortinget.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker på sin side å stenge de mest forurensende og minst lønnsomme feltene først, med mål om avvikling av olje- og gassproduksjonen innen 2040.
De vil heller ikke tillate nye investeringer som forlenger levetiden, selv om feltene har potensial til å produsere mer.
– Dette er nødvendig for å nå klimamålene og gi forutsigbarhet til næringslivet og arbeidsfolk i omstilling, sier nestleder Ingrid Liland til E24.
– Hva skal man satse på istedenfor olje, og hvordan skal dette erstatte dagens enorme inntekter?
– Dette er et spørsmål alle partier burde bruke mye mer tid på, for vi kan ikke leve av oljen for alltid. Bare MDG har en plan for gradvis nedtrapping som vil gi grobunn for å bygge et grønt og mangfoldig næringsliv, som gir nye inntekter og sikrer arbeidsplasser, svarer Liland.
Les på E24+
En høst full av rentekutt?
Liland mener at påstander om at det er enormt dyrt å stanse oljeproduksjon, ikke tar høyde for kostnadene ved å ikke nå klimamålene.
– De antar også at dagens økonomiske struktur skal videreføres, i stedet for å vurdere verdien av omstilling, hevder Liland.
– Ikke snakk om at Norge går tom for penger
Rødt-nestleder Sofie Marhaug sier til E24 at det aller viktigste er å slutte å lete etter mer olje.
– Både fordi vi allerede har funnet mer enn vi kan bruke om vi skal nå klimamålene, og fordi vi er imot å lete i sårbare og konfliktfylte områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Marhaug.
Marhaug understreker at Norge har et enormt potensial innenfor andre sektorer, som for eksempel sjømat.
– Hele poenget med Oljefondet var at rikdommen skulle vare lenger enn selve utvinningen. Derfor er det slett ikke snakk om at Norge går tom for penger. Rødt har først og fremst ikke tenkt å finansiere utgifter til velferdsstaten med løpende oljeinntekter. Norske pensjoner, trygdeytelser og helsetjenester finansieres i hovedsak av skattene du, jeg og norske selskaper betaler inn, mens pengene vi tar fra Oljefondet er avkastning på aksjer – ikke løpende oljeinntekter, hevder Marhaug.
Mulig oljesamarbeid?
I den nevnte saken uttalte Grytten at en borgerlig regjeringborgerlig regjeringDe borgerlige partiene er Frp, Høyre, Venstre og Krf trolig vil videreføre og utvide dagens oljepolitikk, men samtidig måtte gi miljøpolitiske innrømmelser overfor Venstre.
Han er på å stortingsvalglisten for KrF i Hordaland, men uttalte seg i saken som professor.
På rødgrønn side tror Grytten det er lite sannsynlig at Arbeiderpartiet (Ap) bare kan støtte seg til Senterpartiet (Sp) når det kommer til olje og gass.
– Det kan godt hende at de må ha SV, Rødt og MDG – de er ganske store til sammen og kan lett lage en felles front, sa Grytten.
Som følge av dette ser han det som en mulighet at Ap vil søke støtte fra Høyre og Frp i Stortinget.
Ola Honningdal Grytten
Professor i samfunnsøkonomi og økonomisk historie ved NHHNHHNorges Handelshøyskole.
På spørsmål om vi kan få et oljesamarbeid mellom Ap, Høyre og Frp, svarer leder for finanskomiteen Tuva Moflag (Ap) følgende:
– Ap går til valg på vårt partiprogram, som sikrer stabile rammevilkår for norsk olje- og gassnæring.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forteller til E24 at det er mulig å samarbeide på tvers av de politiske grensene.
Han peker på at det var Sp som foreslo 26. konsesjonsrunde. Forslaget fikk med hjelp av Høyre og Frp flertall i mai, mens Ap stemte imot.
– Senterpartiet har midtposisjonen i norsk politikk, og vi bruker den for å utvikle norsk olje- og gassnæring. Det er viktig for norsk økonomi, sier Vedum.
EU: – Helt feilslått
– Selv om jeg er en konservativ økonom, støtter jeg de som vil stoppe å lete, for vi må støtte EUs plan. Om vi sitter med et nytt felt vi har funnet, vil det sette et enormt press på Norges regjering om 20 år, sa Storesletten, og viste til EUs langsiktige klimamål.
Kjetil Storesletten
Professor i samfunnsøkonomi ved UiOUiOUniversitetet i Oslo
Vedum svarer med at EU er helt avhengige av norsk olje og gass.
– Ideen om at EU skal bestemme hva vi gjør med norsk sokkelnorsk sokkelDe nære havområdene utenfor Norges kystlinje er helt feilslått, sier Vedum, og fortsetter:
– Jeg tror EU vil skifte syn, for den energipolitikken, som spesielt Tyskland har ført de siste årene, har ført helt galt av sted.
Les på E24+