Frykter utflagging av inkassobransjen: – Vi er del av et felles europeisk marked

Finansforbundet advarer mot tap av norske inkassojobber som følge av særnorske regler.

Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet, frykter at inkassoporteføljer skal bli kjøpt opp av utenlandske aktører som følge av norske konkurranseulemper. Foto: Morten Brakestad

E24 har de seneste månedene omtalt hvordan norske fond og nisjebanker velger å flagge ut til fordel for EU-land som Sverige og Finland på grunn av særnorske regler.

Nå er Finansforbundet er bekymret for at norske inkassojobber kan forsvinne til utlandet som følge av Justisdepartementets forslag om delvis innføring av nye EU-regler på inkassoområdet.

– Vi er bekymret for at norske arbeidsplasser forsvinner ut av landet, dersom Justisdepartements forslag til delvis innføring av nye EU-regler på inkassoområdet blir en realitet, sier nestleder Arne F. Håstein til E24.

Finansforbundet er den største fagforeningen i finanssektoren med 36.000 medlemmer.

Kommer skjevt ut

I Norge stilles det strengere krav til kjøpere av misligholdte lån enn i mange andre land, inkludert høyere kapitalkrav.

Finansforbundet frykter at norske inkassoselskaper vil flytte ut av Norge for å unngå strengere norske krav, dersom ikke hele EU-regelverket harmoniseres samtidig.

– Vi må ha en helhetlig tilnærming til reguleringen av finansnæringen i Norge, der vi tar innover oss at vi er del av et felles europeisk marked, sier Håstein.

Lettere å selge

Bakgrunnen er et EU-direktiv fra 2021 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere:

• Deler av direktivet som gjelder inndrivning er nå foreslått innlemmet i den norske inkassoloven.
• Dette er en del av EUs omfattende regelverkspakke for håndtering av misligholdte lån, såkalte non-performing loans (NPL), og utgjør en del av EUs overordnede NPL action plan.

Formålet med regelverket er å gjøre det lettere for banker å selge misligholdte lån, noe som kan øke bankenes utlånskapasitet.

Direktivet skal legge til rette for et felles EU-rammeverk for både kjøpere av slike lån og inkassotjenester.

Kvitt raskere

Håstein mener intensjonen bak regelverket er god, men er kritisk til den delvise innføringen.

Konsekvensen er at det kan bli svært ulike regler mellom norske og utenlandske aktører når det gjelder kjøp av misligholdt gjeld, advarer han.

– Hensynet med regelverket er bra. Det hjelper bankene å raskere kvitte seg med NPL-porteføljer, som igjen bidrar positivt til utlånskapasiteten. Det er også med på å skape like vilkår for inkassoselskaper på tvers av landegrenser, sier han.

Kan by mer

For å kjøpe kredittporteføljer i Norge må aktørene ha konsesjon som finansieringsforetak etter finansforetaksloven, og de er underlagt regler for virksomhet, kapitalkrav og tilsyn fra Finanstilsynet.

I tillegg er det restriksjoner på overføring av kreditt på grunn av samtykkekrav i finansavtaleloven.

For en kjøper av en portefølje av misligholdte lån er kapitalkravet hundre prosent, akkurat den samme som for banken som vil kvitte seg med porteføljen.

En kjøper fra Sverige ville derimot ikke vært underlagt dette kapitalkravet og kan by en høyere pris for samme porteføljen, ifølge Finansforbundet.

Justisdepartementet har ikke besvart E24s henvendelser så langt torsdag.