Oljefondet er bekymret for at politikere vil endre strategi ved store tap.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Oljefondet frykter at politikere vil endre strategi ved store tap, på grunn av press fra folkeopinionen.
- Fondet har advart om potensielle skrekkscenarioer for å forberede offentligheten på markedsfall.
- Oljefondet fokuserer på en aksjetung strategi for å oppnå høy avkastning over tid, til tross for høyere risiko.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
I et møte med Finansdepartementet 6. februar fortalte Oljefondet om hva som ligger bak deres stadige advarsler om at fondet kan falle kraftig i verdi.
Det handler om at fondet frykter overilte reaksjoner fra folk og politikere i et skrekkscenario med uvanlig store tap.
Mer spesifikt er det en bekymring for at politikerne basert på det norske folks opinion vil endre fondets strategifondets strategihvordan fondet plasserer og forvalter sine midler for å oppnå høyest mulig avkastning over tid ved å ta moderat risiko.
«Formålet er blant annet å søke å forebygge en eventuelt ugunstig omlegging av strategien som følge av betydelig negativ avkastning», står det i et referat E24 har fått innsyn i.
Ved å jevnlig advare om at store tap kan komme og at markedene kan svinge kraftig, håper Oljefondet at offentligheten er forberedt dersom en krise i markedet skulle inntreffe.
Les på E24+
Tror disse aksjene står støtt i et aksjeras
– Sjelden klokt
Temaet for møtet med Finansdepartementet var fjorårets forvaltning av fondet.
Flere fra Norges Bank, Oljefondet og Finansdepartementet var til stede, deriblant sentralbanksjef Ida Wolden Bache, Oljefondet-sjef Nicolai Tangen og finansråd Lars-Henrik Myrmel-Johansen.
Advarslene om verdifall var et av flere temaer som ble tatt opp.
– Det er sjelden klokt å endre strategi basert på kortsiktige markedssvingninger, skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i Oljefondet i en e-post til E24.
Hun peker på den enorme veksten fondet har hatt de siste årene.
Det norske folks felles sparebøsse er nå på 18.500 milliarder kroner.
Rekordene har blitt slått med hyppige mellomrom. På tampen av fjoråret bikket verdien 20.000 milliarder kroner.
Verdiveksten har vært drevet av kraftig oppgang i markedene, tilførsel av friske penger fra regjeringen og en svak krone.
– Ting vokser ikke inn i himmelen
I takt med den kraftige verdioppgangen har Tangen gjentatte ganger advart om marerittscenario.
– Når jeg sier at ting ikke vokser inn i himmelen, så er ikke det en fleipete kommentar, altså, sa han i 2021.
I 2022 advarte Tangen om at fondet kunne falle hele 5.000 milliarder kroner.
I stedet ble fasit at fondet steg med 5.000 milliarder kroner i en periode frem til mars i fjor.
Man kan ikke forvente at denne veksten vil fortsette, ifølge Oljefondet. Fondet mener at det også er helt naturlig at markedet korrigerer seg etter en lengre periode med vekst.
Dette er viktig for Oljefondet å formidle, påpeker kommunikasjonssjefen.
Line Aaltvedt
Kommunikasjonssjef
Aksjetungt
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo forklarer.
– Man ønsker at befolkningen skal ha en realistisk forståelse av hvilken risiko som ligger i den strategien vi har valgt, sier Holden til E24.
En sentral del av strategien er at Oljefondet kan ha rundt 70 prosent av fondets verdi i aksjer. Aksjer har generelt større potensial for avkastning, men også høyere risiko enn for eksempel rentepapirer.
Strategien skal sørge for å nå målet ved forvaltningen: Høyest mulig avkastning over tid ved å ta moderat risiko. Det er regjeringen ved Finansdepartementet som fastsetter fondets overordnede investeringsstrategi. Større endringer forankres i Stortinget.
Steinar Holden
Professor
– Ikke en god idé
Holden tror at fondet advarer om store verdifall for å unngå at folk tenker at de har blitt lurt til å ta for høy risiko.
– Og at man da, i en situasjon man føler seg lurt, kan ønske å gjøre en rask endring av investeringsstrategi, forklarer Holden.
Et eksempel på en slik strategiendring er å senke andelen aksjer i fondet for å redusere risiko. Konsekvensen kunne imidlertid ha blitt salg av aksjer på et ugunstig tidspunkt og redusert potensiell fremtidig avkastning.
– Vanligvis er det ikke en god idé å selge mye etter at aksjemarkedet har falt mye, sier Holden.
Tvert imot har fondet historisk kjøpt aksjer etter at kursene har falt fordi aksjene da har blitt billigere og på sikt kan gi høyere avkastning.
Da finanskrisen herjet tilbake i 2008 kjøpte fondet aksjer i bøtter og spann, da under ledelse av Yngve Slyngstad.
– Hvis befolkningen har en realistisk vurdering av hvilken risiko investeringsstrategien gir, er det mindre fare for stor misnøye ved et fall. Det kan gi en mer stabil strategi, ved at man unngår en endring av strategi etter et stort fall, sier Holden.