Frykter mer mineral­avhengighet fra Kina

Norsk Bergindustri er bekymret for en ny mineralavtale mellom USA og Ukraina.

En ansatt setter sammen et litium-batteri i Jiangsu-provinsen i Kina. Ukraina har blant annet forekomster av litium. Foto: AFP

USA og Ukraina har landet en ny avtale om mineraler. Dette etter at Trump ønsket kompensasjon for militærstøtten USA gir landet.

Avtalen går ut på at landene oppretter et investeringsfond hvor Ukraina vil betale 50 prosent av fortjenesten til USA, ifølge Financial Times.

– Det betyr at EU vil få tilgang til mindre. Det kan igjen gjøre oss mer avhengig av Kina, sier Lars Joakim Hanssen i interesseorganisasjonen Norsk Bergindustri.

Han mener alarmklokkene bør ringe for både Norge og Europa.

– Etterspørselen etter kritiske mineraler vil mangedobles på grunn av økt digitalisering, økt levestandard og grønn omstilling. Konsekvensen av denne avtalen er at industrien i Europa får mindre tilgang til kritiske mineraler, sier Hanssen.

– Vi blir dermed mer avhengig av Kina og andre land vi helst ikke vil sammenligne oss med. Det gjør Kina til en enda større maktspiller.

Norsk Bergindustri ber igjen regjeringen om drahjelp for norske gruveaktører.

– Norge har store forekomster av kritiske mineraler. Om ikke Norge girer opp og åpner for gruveaktivitet i Norge, vil vil gjøre oss enda mer avhengig av Kina, sier Hanssen fra Norsk Bergindustri.

Minner om tidsperspektivet

Avdelingsdirektør Henrik Schiellerup fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) deler ikke bekymringen til Norsk Bergindustri.

– Jeg kan ikke se at dette er en umiddelbar trussel. Det er en enorm usikkerhet her, og det tar utrolig lang tid fra man har et prosjekt til en levende gruve.

Ukraina har kjente forekomster av sjeldne jordarter, men ingen aktiv utvinning eller «modne» prosjekter, ifølge Schiellerup. Det tar derfor lang tid, og store investeringer kreves for å realisere prosjekter.

Globalt tar det typisk 15-20 år fra et prosjekt er påbegynt til man har utviklet en gruve, ifølge NGU.

– Jeg vet ikke helt hva amerikanerne får ut av dette, om det er statlige penger som skal investeres, eller hvilken inntjening som forventes når.

– Det kan være fornuftig å investere i mineralutvinning for kontroll på forsyning på lengre sikt. Men mange av de råvarene som er interessante for USA er det ikke drift på i Ukraina. For eksempel er Fensfeltet i Norge kommet mye lenger enn tilsvarende ukrainske prosjekter på sjeldne jordarter.

– Så USA burde heller inngått en avtale med Norge?

– Det kan man si. Nå har USA og Norge faktisk allerede i dag et partnerskap som også omfatter råvarer.

– Så du er ikke bekymret?

– Det vil ta minimum ti år før man ser noen effekt av dette. Og så har Norge og Europa gode prosjekter som vi selv kan utvikle med de riktige rammevilkårene.

Vil innføre EU-regler

Norge inngikk et samarbeid om mineraler med USA i fjor vår.

– Vi skal samarbeide om tilgangen på kritiske råstoffer og knytte norske og amerikanske verdikjeder sammen. Det er viktig at vi sikrer dette blant allierte, sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre til E24.

Samtidig samarbeider Norge også med EU om kritiske mineraler. Nåværende næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) varslet nylig at regjeringen gjør seg klare for å innføre et EU-regelverk om kritiske mineraler.

Regelverket vil samordne og forenkle prosesser slik at for eksempel prosjekter innen gruvevirksomhet blir enklere å gjennomføre, ifølge statsråden.

Det er noe norsk gruveindustri nylig har etterspurt fra regjeringen. Norske gruveprosjekter sliter med finansiering, blant annet på grunn av lang ventetid.

En rapport fra norske og amerikanske myndigheter i januar i år slår fast at kinesiske myndigheter subsidierer egen gruveindustri, noe som gjør at Norge og andre vestlige land taper terreng. Norsk gruveindustri har bedt om tre ting for å motvirke dette: Raskere saksbehandling, strengere klagefrister og risikoavlastning.