Frykter katastrofe

19 hours ago 4

– Hvis vi kikker litt inn i krystallkulen, kan vi bli litt mørkredde, sier Audun Hetland.

To timer med bil fra Lyngsalpene sitter skredforskeren på sitt universitetskontor.

Det er hit, til Tromsø, «alle» vil på eventyr nå. Bare det siste drøye året er det etablert 17 nye internasjonale flyruter til den lille øya med under 50.000 innbyggere.

Men det klimaet turistene lander i, er ikke lenger hva det var.

– Vi får mer vind, vi får mer nedbør og vi får mer varierende temperatur. Det er akkurat det vi trenger for at vi skal få en enda større skredproblematikk, sier Hetland, som leder forskningsgruppen Human Factor in High Risk Environments ved CARE.

– I tillegg har vi en toppturnæring som vokser voldsomt – altså flere folk som blir eksponert i et vanskeligere terreng. Og de som skal rydde opp, er gjerne den frivillige redningstjenesten. De er allerede strukket til bristepunktet.

Mens tusenvis av nordmenn og utenlandske turister planlegger påsketurer i fjellet, advarer Hetland om alvorlige konsekvenser.

– Det er ikke vanskelig å se for seg et scenario der vi får et stort snøskred. Si at det er 50 stykker på vei opp fjellsiden. Hvis det da går et stort skred, kan vi får flere titalls skredtatte. Og flere titalls omkomne, sier han.

Hetland frykter at en slik hendelse kan gjøre Vassdal-ulykken i 1986 «ganske liten til sammenligning».

803 tatt – 63 døde

Basert på databasen til varslingstjenesten Varsom har VG visualisert omfanget av snøskred og tapte menneskeliv i Norge de siste ti årene.

De totalt 1111 skredene i kartet er skred hvor en eller flere personer er blitt tatt eller vært svært nær ved å bli tatt av snømassene. Sannsynligvis er disse skredene derfor også utløst av fjellfolk.

Tre faktorer er til stede når et skred utløses, påpeker Audun Hetland:

Et bratt nok terreng, det vil si med en helling over 30 grader.
Lagdelt snø.
Noe som utløser skredet.

Hetland opplyser at Norge har bratt nok terreng «overalt», og at hver fjerde meter med norsk vei faktisk går gjennom skredterreng.

– Innenfor et område på størrelse med Troms går det en vanlig vinter rundt 20.000 snøskred. De aller fleste ser vi aldri, vi registrerer dem ikke. Dette vet vi gjennom målinger fra satellitter, sier han.

Lagdelt vintersnø har vi også, i et kystklima med varierende vær, temperatur og vind.

Det mest urovekkende funnet fra forskningen er hvem som utløser de dødelige skredene, ifølge Hetland:

– De skredene som tar liv, er i ni av ti tilfeller utløst av dem som omkom. Det vil si at når vi går inn i terreng under høy skredfare – og utløser skredet – det er da det går galt.

– Venter bare på det neste

I Lyngen ser ordfører Eirik Larsen turistene strømme til fra hele verden.

Kommunen med beskjedne 2700 innbyggere ser befolkningen fordoble seg i månedene mellom mars og mai. «Alle» vil hit, påpeker Larsen, hvor skisesongen er lang og stabil – i motsetning til på kontinentet.

I løpet av et år er det rundt 85.000 gjester i Lyngen kommune. De er her i gjennomsnitt tre–fire dager, noe som utgjør ca. 300 000 gjestedøgn i året.

Det er så klart innbringende for kommunens økonomi. Men det kommer med en pris. Redselen kan ordføreren noen ganger kjenne fysisk på kroppen.

– Jeg var på ski her om dagen da jeg plutselig hørte et helikopter som fløy over meg. Så kom tanken: «Har det skjedd nå igjen?»

Larsen beskriver det som et slags søkk i magen, med frysninger gjennom kroppen.

– Det er trist å si det, men vi venter liksom bare på den neste skredulykken.

Selvfølgelig er alle turister velkomne, understreker ordføreren og trekker pusten.

– Men jeg tror det begynner å bikke over hva vi kan håndtere. For dette er ekstremt.

I Lyngen har det vært skreddødsfall nesten årlig de siste ti årene.

Det seneste, 18. mars i år, var en påminner for ordføreren om risikoen den vakre fjellheimen utgjør.

Meldingen om at en av personene, som hadde ligget begravd under snøen i syv timer, var funnet i live, ble også en vekker.

– Da tenkte jeg mye på dem som skulle inn og berge ham, forteller Eirik Larsen.

– Det var et forferdelig vær, og det gikk i hvert fall 20 ras den dagen. De frivillige har også familier og barn. «Enn om det skjer noe nå, at det går et nytt ras?» Vi setter jo også redningsmannskapene i fare. I denne situasjonen opplevde jeg at vi gjorde det, sier Eirik Larsen.

Erfarne ofre

Forsker Audun Hetland overrasker kanskje litt når han sier at risikoen for den enkelte toppturentusiast ikke er så høy som mange frykter.

– For den vanlige toppturgåer er det ikke veldig farlig. Det kan for eksempel ikke sammenlignes med basehopping.

Men det handler om å velge rett terreng på rett dag, altså under de rette forholdene, poengterer forskeren.

Det som gjør skredfarevurdering så komplisert, er at forholdene endrer seg konstant.

Mange tror at lang erfaring i fjellet gjør dem «immune» mot skredfare – men dette avviser Hetland.

– Den store utfordringen med skredterreng er at du sjelden får tilbakemelding på om beslutningene du tok, var rette eller gale. Fordi det i de aller fleste tilfeller ikke går noe skred, forklarer han.

«Mye erfaring» er i dette tilfellet ikke ensbetydende med «høy ekspertise», mener Hetland.

– Å ta fraværet av en katastrofe til inntekt for gode avgjørelser er en farlig erfaringsbase å bygge kompetansen din på. Du slippe unna et helt liv med å gjøre dårlige beslutninger, men ha flaks, uten at du er klar over det. Men plutselig en dag har du uflaks, og da går det galt.

Hetland påpeker at typiske skredofre ofte er erfarne fjellfolk.

– Det er en mann i min alder, i 40-årene, som har vært mye i fjellet. Det har gått bra veldig lenge, helt til det ikke går bra.

Og egentlig er det svært komplisert, ifølge Hetland. For det handler om snøen som falt i fjor og tidligere i sesongen, det kan variere fra meter til meter. Det handler også om vær og vind akkurat nå. Der det var trygt i går, kan det være farlig i dag.

– Dyktige skiturister

Hetland og hans forskerkolleger har analysert et stort antall skredulykker for å lære av dem som får en veldig tydelig tilbakemelding fra naturkreftene: De som blir tatt av snømasene, men overlever.

– For dem er ikke risikoen abstrakt lenger, den er blitt reell. Når de først har opplevd et skred, begynner de å tenke på et vis som vi kjenner godt igjen: På den måten eksperter tar beslutninger på, sier han.

Eksplosjonen av antall turister til norske snøkledde fjell gjør Hetland bekymret. For det er som oftest dem som blir tatt av snømassene. Men at de tilreisende dermed er overrepresentert i skredstatistikken, vil ikke forskeren nødvendigvis være med på.

– Hvis tre av fire som ferdes til fjells i Lyngen, er tilreisende, er det også rent statistisk å forvente at tre av fire skredulykker involverer utenlandske turister.

Skredulykkene i Norge skiller seg fra historiene om turister i norsk fjellheim med dårlig bekledning.

– De som kommer til oss på skiferie, er stort sett dyktige, velinformerte og flinke. Men de kommer til et nytt område som de ikke kjenner, og da kan det være svært vanskelig å lese risiko, sier Hetland.

En annen utfordring er at turistene har investert mye i sin norgesreise:

– Det er jo en kjensgjerning at når du har brukt halve farsarven din til å reise på skiferie til Nord-Norge, kommer du til å reise til fjells uansett – selv om det kan være skredfarlig.

Tips meg