Iranske myndigheter har identifisert minst 5000 drept i storprotestene i Iran de siste ukene. Det opplyser en anonym tjenesteperson til nyhetsbyrået Reuters.
Kilden sier at rundt 500 personer skal tilhøre sikkerhetsstyrkene og at de verste sammenstøtene har skjedd i kurdiske områder nordvest i Iran.
Tallet og informasjonen er ikke verifisert av uavhengige kilder, og flere mener at det reelle tallet er langt høyere.
Protest i Irans hovedstad Teheran 8. januar. Brudd i tilgangen til internett gjør det vanskelig å få bilder og video fra Iran.
Foto: NTBAnslår inntil 20.000 døde
– De meldingene vi får fra hele Iran nå, etter hvert som folk klarer å ringe, tyder på at det er langt, langt større massakrer enn det vi har forestilt oss, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, lederen for Oslo-baserte Iran Human Rights (IHRNGO), til NRK.
– Det vi hører, er at det kan være 10.000-20.000, eller kanskje mer, sier han.
Leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, under en demonstrasjon i Oslo i 2022.
Foto: NTBLignende anslag har blitt omtalt av flere medier, blant annet CBS News.
– Vi er både sjokkerte og traumatiserte. Jeg tror hele Iran har blitt traumatisert dypt, sier Amiry-Moghaddam.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Det er flere grunner til at iranere nå demonstrerer.
Den utløsende faktoren i denne omgang var inflasjon og svak nasjonal valuta. Protestene brøt ut på markedene i hovedstaden Teheran, der kjøpmenn stengte bodene sine og tok til gatene.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
I tillegg har flere iranere en dyp mistillit til regimet. En rekke korrupsjonsskandaler blant innflytelsesrike familier og statsansatte har skapt stor misnøye blant befolkningen.
- Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026.
Formålet er blant annet å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste den landsomfattende «Kvinne, liv, frihet»- bevegelsen, uro og protester.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land, som igjen påvirker landets allerede svake økonomi.
Internett i Iran har vært nede i ti dager. Også telefonlinjene har vært nede.
Søndag ettermiddag ble imidlertid tilgangen til internet delvis er gjenopprettet, selv om det fortsatt er kraftig begrenset, ifølge nettovervåkningstjenesten Netblocks. Iranere har nå blant annet tilgang til Google.
Dette gjør det svært vanskelig å finne ut hva som faktisk har foregått under de massive protestene mot regimet, som brøt ut i slutten av desember.
Dødeligste protester på nesten 50 år
IHRNGO har foreløpig verifisert 3728 drepte.
Mahmood Amiry-Moghaddam understreker at dette tallet er basert på konkret informasjon fra pålitelige kilder, eller flere enn to kilder. Det inkluderer sykehus og øyevitner.
– Det vi hører, er at vi bare har fått informasjon om en liten brøkdel, sier han.
– Dette er nok kanskje den største massakren i vår moderne historie.
Øverst: En utbrendt buss i Teheran 15. januar. Nederst: Demonstrasjoner i Teheran tidligere i januar
Atta Kenare / AFP / UGC / APSelv de laveste anslåtte dødstallene viser at protestene har vært de dødeligste i landet siden det nåværende regimet tok makten i revolusjonen i 1979, ifølge The Wall Street Journal.
Avisen påpeker at dødstallene også overgår massedrapene i Kairo i forbindelse med militærkuppet i 2013 og massakren på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.
Kan ikke skjule volden
Protestene i Iran startet blant kjøpmenn i Irans hovedstad Teheran 28. desember. De demonstrerte som følge av landets økonomiske problemer og kollapsen av valutaen rial.
Men de spredte seg raskt til resten av landet og utviklet seg til å bli bredere protester mot landets myndigheter og prestestyre, ledet av ayatolla Ali Khamenei.
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, sier at protestene i landet har blitt slått ned.
Foto: AFP / NTBMahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights mener at regimet i Iran ønsker å underspille omfanget av volden.
– Grunnen til at de går ut med slike tall er at det er så mange drepte at de ikke kan skjule det. Derfor går de ut med et tall, sier han.
– Når de selv sier 5000, så tyder det på at det er langt høyere.
Dette bildet er hentet fra en video som viste lik utenfor et rettsmedisinsk senter i Iran. Videoen ble delt på sosiale medier tidligere i januar.
Foto: APMulig internett kan bli begrenset
Til tross for at protestene har avtatt, er tilgangen til internett ikke gjenopprettet. BBC har snakket med flere kilder som sier at ting tyder på at myndighetene vil innføre mer generelle begrensninger på internett i Iran.
Dette er foreløpig ikke blitt verifisert.
Blant dem som har oppfordret til protestene, er Irans tidligere kronprins Reza Pahlavi. Han er sønn av Irans siste sjah (konge), og har siden revolusjonen bodd i eksil i utlandet.
USAs president Donald Trump har truet Iran med militære angrep dersom volden ikke tok slutt.
Irans øverste leder, ayatolla Khamenei, hevder at det er kriminelle som står bak uroen i landet, og at det er USA og Trump som har oppildnet til protestene:
– Vi anser USAs president for å være skyldig, både for de drepte og skadene og de ondsinnede ryktene han har kommet med om Iran, sa Khamenei til tilhørere søndag.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 18.01.2026, kl. 10.54 Oppdatert 18.01.2026, kl. 16.11
English (US)