Frykter han må selge hytta

– Hvis jeg blir tvunget til å koble hytta på det kommunale vann- og avløpsnettverket, må jeg selge hytta, sier Tore Hagen (78) da E24 møter ham på Notodden, der han bor.

Han har ei hytte fra 1957 i Tuddal, rett under Gaustatoppen i Hjartdal kommune. I dette hyttefeltet er det 297 eldre hytter, uten innlagt vann eller kloakk. I tillegg er det cirka 600 mer moderne hytter i området, forteller Hagen, som også er leder i Tuddal Hytteforeningers fellesutvalg.

Unngå skatte­sjokk på hytta

Fra 2010 har Hjartdal kommune bygget et nytt vann- og avløpsanlegg her, til cirka 350 millioner kroner, så langt.

For å finansiere dette anlegget, må kommunen hente penger fra hytteeiere som kobler seg på. Så langt har 500 hytteeiere gjort dette. Ifølge Hjartdal kommune er investeringskostnaden planlagt til 1.000 abonnenter.

TUNGSOLGT: Tore Hagen tror at den enkle hytta kan bli vanskelig å selge om han selv ikke har råd til å beholde den. Foto: Adrian Nielsen / E24

Hagen frykter nå at kommunen vil gjennomføre tvungen påkobling av lavstandardhyttene.

– Hvis jeg skal koble på min hytte til vann- og avløpsanlegget, så må jeg ta opp lån. Jeg er pensjonist, og har ikke «sjans i havet», sier han.

Blir over millionen

Hytta hans ligger 120 meter unna den kommunale rørledningen. Han har regnet ut at 120 meter i fjell, vil koste cirka 6000 kroner per meter – til sammen 720.000 kroner. Tilkoblingsgebyret til Hjartdal kommune er i underkant av 300.000 kroner. I tillegg vil han trenge en pumpe, fordi hytta ligger lavere enn hovedledningen. Bare å koble seg på vann- og avløpsnettet vil da komme på godt over millionen.

Regjeringens skattebombe: Flere boliger får rabatt

Hytta må også oppgraderes, med innvendig røropplegg, nytt bad og vannklosett.

Det årlige vann- og avløpsgebyret til kommunen kommer i tillegg, med rundt 24.000 kroner. I tillegg kommer økte strømkostnader.

– Årlige kostnader for meg øker da med over 200.000 kroner. Da er det ikke verdt det, og heller ikke økonomisk mulig for meg, sier Hagen.

Med de økte kostnadene med oppgradering og økte årlige gebyrer, har heller ikke datteren hans råd til å overta. Da må han selge hytta.

– Hytta er av lav standard, og med disse tilkoblingskostnadene, er den ikke verdt noen ting.

Kommunedirektør i Hjartdal kommune, Mona Slaaen, sier de håper å ha en plan klar før høsten for hvordan øke antall hytter tilkoblet det kommunale vann- og avløpsnettet.

– Kommunestyret har bedt om en plan som sier noe om mulighetene for tilkobling av flere hytteeiere, men det er ikke besluttet noe om tvungen tilkobling foreløpig. Avløpsplanen må si noe om hvordan vi skal motivere de resterende 500 til å koble seg på, sier Slaaen.

ENKEL STANDARD: Hytta til Tore Hagen i Tuddal er fra 1957, og er bygget på i tre omganger siden. Den har solcellepanel og strøm, og brønnvann. Foto: Privat

– Ødelegger hyttemarkedet

Norges Hytteforbund er redd for at mange ikke har råd til å beholde hytta med økt skatte- og avgiftstrykk.

– Det totale kostnadstrykket må ikke øke. Hvis det blir verre, er det ganske mange som kommer til å måtte selge hytta si. Da faller prisene og deler av hyttelivet rundt i Norge vil bli fullstendig ødelagt. Det blir for dyrt å være på hytta og attpåtil er den kanskje ikke verdt noe særlig lenger. Da blir det dobbelt tap, sier Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund.

Fra neste år planlegger regjeringen å innføre en ny verdsettelsesmodell for de 452.367 hyttene her i landet, tilsvarende det mye omtale skattesjokket for boligeiere.

Det kan slå hardt ut, særlig for eldre hytter med lav verdivurdering i dag. Den nye modellen skal nemlig ligge nærmere opp til antatt markedsverdi, tilsvarende slik den nye modellen for verdivurdering av primærbolig er tenkt.

– Den nye verdsettelsesmodellen kommer til å ødelegge hyttemarkedet fullstendig, sier styrelederen.

Formuesverdien av fritidsbolig tilsvarer 30 prosent av antatt markedsverdi.

BEKYMRET: Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund er bekymret over økte skatte- og avgifter for norske hytteeiere. Foto: Privat

Gjelder «vanlige folk»

Det er ikke de nye «ski-in-ski-out»-hyttene på Hafjell som kan få en skattesmell med økt formuesskatt fra neste år, men den gamle koia i skogen, uten innlagt vann.

– 95 prosent av alle hytter i Norge er eid eller bygd av vanlige folk, og de fleste er bygget før millenniumsskiftet. Det er disse hyttene, som en vanlig, norsk lønnsmottager har råd til å ha, som rammes særlig av endringen, sier Hagen i Hytteforbundet.

«Skattebomben»: Boligtopper kritiske til Stoltenbergs løsning

Norges Hytteforbund mener en ny verdsettelsesmodell for norske hytter vil treffe et presset hyttemarked ekstra hardt.

Lederen av Hytteforbundet understreker at en stor andel av norske hytteeiere er pensjonister. Med økt formuesskatt, i tillegg til økte kommunale avgifter, kan det bli mange hytteeiere som ikke har råd til å beholde hytta; døgnprisen blir for høy.

Salgstopp på Finn

Statistikk fra SSB viser at siden 2016 er de kommunale gebyrene økt med 67 prosent. Strømprisene er økt med rundt 71 prosent og eiendomsskatten samlet er økt med over 30 prosent, i noen kommuner mer.

E24 har spurt finansdepartementet om de vil se på det totale skatte- og avgiftstrykket for norske hytteeiere når de skal innføre ny verdsettelsesmodell. De har ikke besvart spørsmålet.

HYTTEKOS: Her er Tore Hagen på hytta i Tuddal ved vannet Torskjær. Foto: Privat

Hagen i Hytteforbundet frykter at mange nå må selge hytta.

2025 var et toppår for hytteannonser på Finn.no, med 6 000 aktive hytteannonser i snitt hver eneste uke.

– Det er omtrent 5800 aktive annonser for fritidsboliger til salgs på FINN eiendom akkurat nå. Det er færre enn gjennomsnittet for hele 2025, men høyere enn alle andre foregående år, sier Eirik Dysthe, boligekspert i FINN eiendom.

– Høysesongen er fortsatt foran oss, så utviklingen tilsier at 2026 vil bli rekordstort, legger han til